Norske selskaper og rikinger blar opp millioner til miljøorganisasjonene. Sponsingen og de såkalte partnerskapene utgjør ryggraden i økonomien til flere av organisasjonene.

Blant støttespillerne er oljeselskaper, kraftutbyggere, oppdrettsselskaper og skipsredere – altså virksomheter som miljøbevegelsen i mange saker er på direkte kollisjonskurs med.

Alle hentydninger om at bedriftene kan kjøpe seg fri fra møkkagraving og negativt fokus ved å gi milde gaver, blir blankt avvist av landets fremste miljøverntopper:

– De som er kritisk får bedømme oss på jobben vi gjør. Selv om vi får penger fra Statoil, så har vi skapt mye trøbbel for selskapet med aksjoner og politianmeldelser. Næringslivet kjenner oss så godt at de vet at de ikke kan kjøpe seg fri. Vi føler overhodet ikke noe press fra giverne, sier Bellona-leder Frederic Hauge.

Røkke og Ringnes

Statoil er et av 21 selskaper som Bellona har inngått såkalt partnerskap med. Miljøstiftelsens økonomiske ekteskap med statsoljeselskapet er verd en halv million kroner i året. Ifølge Hauge skyter de 21 partnerne hver inn mellom 350.000 og 700.000 kroner årlig.

Kjell Inge Røkke har gjennom Aker RGI og andre selskaper vært en av Bellonas ivrigste støttespillere. Det samme har Fred. Olsen og Petter Sundt vært. Pengestrømmen fra styrtrike Christian Ringnes og hans Eiendomsspar AS holdt liv i Bellona da miljøstiftelsen lå med brukket rygg. Ringnes er fortsatt tungt inne som bidragsyter.

– Hvis jeg kunne gullforgylt Christian Ringnes, så hadde jeg gjort det for lengst, ler Frederic Hauge på telefonen fra sitt ferieparadis i Thailand.

I porteføljen over partnere, har Bellona også Coca-Cola Norge, Statkraft – som satser tungt på vindmølleutbygging – og oppdrettsselskaper som Skretting AS og Marine Harvest.

Bellona får i 2006 ingen driftsstøtte fra Miljøverndepartementet, fordi stiftelsen ikke er en tradisjonell medlemsorganisasjon med demokratisk oppbygging.

– Min erfaring er at staten legger mye sterkere føringer på vårt arbeid enn private bedrifter. Jeg vil heller være avhengig av midler fra et tjuetall bedrifter enn én stat, sier Hauge.

Han anslår pengestrømmen fra partnerskapene til om lag 25 prosent av Bellonas inntekter, mens salg av annonser utgjør rundt 50 prosent. Resten er ulike former for prosjektstøtte.

Hemmelig beløp

WWF-Norge, som har vokst frem til å bli en av Norges aller mektigste miljøorganisasjoner, mottar fire-fem millioner i støtte fra sine samarbeidspartnere i næringslivet. Til sammenlikning bruker organisasjonen seks til åtte millioner kroner på miljøarbeid i Norge årlig, anslår generalsekretær Rasmus Hansson.

– Den største avtalen er med shipping— og logistikkfirmaet Wallenius Wilhelmsen, sier Hansson til BT.

– Hvor mye er denne avtalen verd?

– Det kan jeg ikke si. Selskapet ønsker ikke vi skal informere om beløpet, men det er en betydelig avtale, sier Hansson.

Også andre shippingaktører som Leif Höegh & Co. og Ugland-familien, gjennom JBU-gruppen, hører til WWF-Norges sponsorer.

– Dette er ikke velgjøreri, men miljøfaglig samarbeid der disse giverne er aktive støttespillere i saker som handler om sikre skipsruter og ballastvann-problematikk. Det faglige samarbeidet kommer først, så får pengene komme i tillegg, sier Hansson.

Han sier WWF-Norge sier konsekvent nei til støtte fra oljeselskaper fordi organisasjonen jobber mot å åpne sårbare områder for utvinning.

– Ikke i lommen

– Setter ikke pengestøtten fra selskapene integriteten til miljøorganisasjonen på harde prøver?

– Vi diskuterer integritet hele tiden. Dessuten ønsker vi et balansert inntektsgrunnlag der vi ikke er avhengig av en bestemt enkeltaktør. Vi er ikke i lommen på noen, og har heller ingen rike onkler som Christian Ringnes, som fyller opp Bellona-kassen hver gang den er tom. Vi ønsker heller ikke å være avhengig av staten.

– I den ideelle verden skulle vi selvsagt fått alle inntektene fra medlemmene, men slik er det ikke, sier generalsekretæren.

– Har dere eksempler på bedrifter som har forsøkt å kjøpe seg fri fra oppmerksomhet?

– Vi har hatt noen få tilfeller, men de siler vi hurtig og greit vekk. I en sak avsluttet vi et samarbeid fordi bedriften levde i den villfarelse at støtten skulle bety at vi «skulle være greie mot dem», sier Hansson.

Hotellbaron Petter Stordalen og forretningsmannen Torstein Tvenge er andre næringslivskjendiser som har åpnet pengeboken for miljøvernere. Duoen støttet stiftelsen Neptuns aksjon mot Sellafield-utslippene.

ROSER: Hvis jeg kunne gullforgylt Christian Ringnes, så hadde jeg gjort det for lengst, sier Bellonas Frederic Hauge.
MILJØSPONSOR: Trond Mohn har gitt over 20 millioner kroner til Norges Miljøvernforbund.
MILJØSPONSOR: Christian Ringnes har gitt så mye til Bellona at Frederic Hauge helst hadde sett Ringnes gullforgylt.
MILJØSPONSOR: Petter Stordalen ga store beløp til Stop-Sellafield-aksjonen, og deltok selv som feltaksjonist ved atomanlegget.
MILJØSPONSOR: Statoil-sjef Helge Lund har inngått millionavtaler med Bellona og Naturvernforbundet.
MILJØ-SPONSOR: Kjell Inge Røkke har gjennom sine selskaper gitt millioner til Bellona.