• Stuegrisen er mer verdt enn bøker, mener lærer Torvald Hadland ved Skranevatnet skole.

TORE SEVHEIM

Bak Skranevatnet skole ligger et lite grisehus. Der bor miljøarbeideren som skal hjelpe elever som ikke trives på skolen.

— Barn og dyr er en god kombinasjon, sier Hadland.

Grisen er blitt en del av undervisningen på skolen.

— Nå har elever nøkkelen til grisehuset, og grisen er avhengig av dem. Da lærer de å ha et ansvar for noe, sier han.

Maten er rester fra kantinen og matsalen. Komposten brukes i kjøkkenhagen, og på den måten får elevene lære om naturens gang.

— Den liker best skinke, sier Rolf-Erik Abbedissen og flirer.

Han går i niende klasse sammen med Charlotte Haugen. De har ansvaret for å temme grisen, før andre slipper til med dyrepasset.

— Noen spør seg hvorfor vi ikke har råd til bøker, men råd til en gris. Grisen er mer verdt enn bøkene, sier Hadland.

Barna ved skolen har selv tegnet og bygget grisebingen og huset, som en del av undervisningen. Nå gjenstår bare å få skikk på dyret.

— Det er vanskelig å få av og på båndet, sier Abbedissen etter en periode med grisehyl.

Snart håper de å kunne gå tur med grisen, og vise den frem i klasserommene. Dessverre tar ikke Nøffi ferie, så de må passe på den både i helger og høytider.

— Charlotte vil ta den med hjem til jul, og jeg vil ta den hjem på nyttårsaften, slik at den ikke blir alene.

SNILL: Charlotte Haugen og Rolf-Erik Abbedissen trives godt i lag med grisen, men sliter med å få den til å gå i bånd.<br/>Foto: KNUT STRAND