— Jeg håper å engasjere og gi dem lyst til å vite mer. Det er jo de som skal overta, sier miljøambassadør Anne Olga Syverstuen.

Hun er en av seks unge miljøambassadører Miljøverndepartementet har rekruttert til å reise rundt og holde foredrag til ungdomsskoler og videregående skoler denne høsten. Foredraget kalles Generasjon Grønn og skal gi elevene kunnskap og inspirasjon til hvordan ungdommene kan være med å skape et grønnere samfunn.

I dag er turen kommet til Hop ungdomskole. Kantinen fylles opp. Hele 8. klasse, 150 elever, skal finne seg hver sin plass. Det høres godt. Noen lærere prøver å få dem til å sette seg helt inn på radene. Etter litt teknisk trøbbel det tok fem lærere å fikse, kan lyset dempes og foredraget starte.

Som en murstein

På lerretet er det mange dyr fra norsk fauna, alt fra meitemark og marihøne, til fjellrev og isbjørn.

— Hvilke av disse dyrene hadde dere syntes at det var verst om døde ut? Miljøambassadøren Anne Olga Syverstuen ser ut over ungdommene og peker på en jente på andre rad.

— Bien, svarer hun, og forteller videre at uten den dør alle blomstene.

— Meitemarken, svarer en annen.

I løpet av den neste timen skal de lære mer om at faunaen vår er som en murvegg. Dyreartene er mursteinene og det å utrydde en dyreart er som å fjerne en murstein. Når noen blir borte, vil veggen etterhvert rase sammen.

Må snu snart

En graf som viser co2 nivået i atmosfæren kommer på lerretet. Grafen går opp og ned før den stiger rett til værs de siste tiårene. Like over punktet der grafen stopper er det en rød strek.

— Passerer vi den grensen kan konsekvensene bli dramatiske. For å holde oss under grensen må toppen av utslippene våre komme senest i 2015.

Det er helt stille i salen. En elev rekker opp hånden.

— Blir co2-gassen værende?

— En del av utslippene våre blir værende i atmosfæren i lang tid, svarer Anna Olga Syverhuset.

Dette er noe av det som elevene også merker seg. En av dem, Erik Vevatnet Øverland, får etter foredraget spørsmål om hva som har gjort mest inntrykk på han.

— At det ville skje så fort. At det må snu før 2015, sier han

— Det er bare tre år til, får håpe de klarer det, skyter medelev, Natalie Mikløy, inn.

Vil engasjere

Formålet med fordraget er å engasjere skoleelevene i miljøspørsmål.

— Vi håper at dette kan engasjere flere og bidra til at de tar tak i utfordringer lokalt, sier miljøambassadøren.

Skoleelevene selv mener de er opptatt av miljøet.

— Jeg er ganske opptatt av miljøet, i Norge tenker vi bare på oss selv, sier Ronja Tiia Malene Midtun Tammisto.

— Jeg er også opptatt av miljøet. Jeg tenker mye på det, for eksempel når jeg venter på bussen om morgenen og ser alle bilene som kjører forbi, sier Erik Vevatnet Øverland.

Hva kan egentlig 13-åringer bidra med?

— Masse, alt fra små miljøvennlige valg i hverdagen som å velge miljøvennlige alternativer når de handler, til å påvirke foreldre og andre i nærmiljøet, sier Anne Olga Syverhuset.

Sykle til jobben

I foredraget blir det sagt at de unge må rydde opp etter en fest som generasjonene før dere har hatt.

— Det er dumt at vi unge får alt ansvaret når det er de voksne som har laget problemer, sier Natalie.

Alt fokuset på miljøet har tydeligvis gjort inntrykk. Etter fordraget hadde elevene følgende miljøtips.

— Folk må bruke el-biler og bygge strømsparingshus, sier Natalie Mikløy

— Folk må tenke mer på miljøet og bruke fornybar energi, sier Ronja Tiia Malene Midtun Tammisto.

— Alle må bli flinkere å resirkulere plast og papir, og de voksne må bli flinkere til å sykle til jobben, mener Erik Vevatnet Øverland.

Si din mening i kommentarfeltet under!

hop2.jpg
HEDVIG IDÅS
hop3.jpg
HEDVIG IDÅS