— Det er gavene fra menigheter, bedrifter, fond, privatpersoner, bedrifter og organisasjoner som gir oss handlefrihet og mulighet kan tenke langsiktig. Store gaver øremerket enkeltprosjekter gjør at vi kan sette i gang tiltak blant prioriterte målgrupper, og samtidig være rimelig sikre på at de kan drives over tid, sier administrasjonskoordinator Tord Haugstvedt til Bergens Tidende.

Ifølge regnskapet hadde Kirkens Bymisjon, som er en ikke skattepliktig stiftelse, et driftsoverskudd på 733.000 kroner og et årsoverskudd på vel 1,5 millioner kroner i fjor.

Av de samlede driftsinntektene på 13,8 millioner kroner, kommer 56 prosent som offentlig støtte. Men Bymisjonen har også millioner på bok, blant annet seks millioner i fri egenkapital. I praksis var også hele den langsiktige gjelden på nesten åtte millioner kroner ved siste årsskifte bundne gavebeløp. Disse åtte millionene - deriblant tremillionersgaven fra forretningsmannen Trond Mohn er ført som langsiktig gjeld fordi det er snakk om bundne gaver som ikke kan brukes til vanlig drift. Pengene skal brukes over lang tid, og vil bli slettet som gjeld og inntekts- og kostnadsført etter hvert som de blir brukt til sine ulike formål.

Tord Haugstvedt sier at gaver fra menigheter, privatpersoner, fond og bedrifter er helt avgjørende for Bymisjonens økonomi og evne til å tenke langsiktig i sitt arbeid.

— Totalt sett har Kirkens Bymisjon en ganske romslig økonomi, og vi sitter bedre i det enn mange andre ideelle organisasjoner. Men vi har ikke noe ønske om å sylte ned penger.

Utfordringen er å bruke dem på en riktig måte overfor de prioriterte målgruppene, og samtidig kunne sikre at prosjektene kan videreføres over tid, sier han.