GLAD I HUNDEN: Erla Andreassen (t.h.) setter pris på besøkene fra terapihunden Mie. Blikkontakten er der med en gang og hundeeier Karen Valeur Flaten ser til at alt går bra.
Leif Gullstein

Hver torsdag klokken 12 kommer hunden Mie på besøk til beboerne på Ulset sykehjem. Ved avdeling Toppegrend og Hordvikgrend kjenner de henne godt nå. Først tar Mie en liten prøvende runde. Så kommer smilene og hender som gjerne vil ruske henne litt i pelsen.Etter hvert vanker det noen godbiter når hun viser frem sine kunster. Det gjør henne tørst. Når hun løper bort til skålen med vann kommer de kjappe replikkene.

Hunden tar vekk fokuset på sykdom og egne begrensninger. Beboerne blir mer til stede i øyeblikket og glemmer sine egne plager

Beate Trellevik, avdelingsleder ved Ulset sykehjem

- Oi, drikkfeldig av seg også, sier en av beboerne.

- Jeg skal se om jeg finner noe annet å helle i skålen neste torsdag, da blir det liv, sier Vigdis Blavins.

Og så ler de alle godt og hjertelig.

Første i Bergen

Ulset sykehjem er ett av de første sykehjemmene i Bergen som bruker terapihund. De er så fornøyde med ordningen de startet i mars at de har utvidet tilbudet. Nå kommer Mie også på besøk til en avdeling for eldre med psykiske lidelser.

- Vi opplever en økt livsglede hos beboerne. De gleder seg til Mie skal komme og vi ser at hun øker motivasjonen deres til å komme seg ut i frisk luft. I vår var de ute og gikk tur med henne, sier Beate Trellevik, som er avdelingsleder ved sykehjemmet.

SMELTER HJERTER: Mie smelter hjerter når hun kommer på Ulset sykehjem.
LEIF GULLSTEIN

- Når hun kommer, setter vi oss ned alle sammen og har en fin stund. Mie smelter hjertene til alle her, sier hjelpepleier Anita Tingvold.

Stimulerer mange sanser

For en drøy uke siden ble Mie godkjent som terapihund.

- For de fleste i Norge er terapihund fortsatt et ukjent begrep. Mange tror det dreier seg om en «klappe— og kosehund» på eldreinstitusjoner. Men en terapihund er mye mer enn det. Den brukes i målrettet arbeid med mennesker, forklarer hundeeier Karen Valeur Flaten, som har startet Bergen Terapihund.

Foreløpig er det ikke mange terapihunder i Bergen eller Norge.

- I mange andre land, som USA, Storbritannia og Tyskland, har man for lengst sett og tatt konsekvensen av hvor mye en hund kan bidra til å bedre folks fysiske og psykiske helse, sier Flaten.

Det er dokumentert at kontakten med dyr blant annet stimulerer en spesiell del av hjernen. I tillegg påvirker den kontakten mellom mennesker.

- Jeg vet at andre steder i landet har man brukt terapihunder på skoler som har hatt problemer med mobbing. Hunden har vært ute i skolegården og gjort noe med miljøet der, sier Flaten.

OSTEBIT: Vigdis Blavins er glad i hunder og har lært seg hva som skal til for at Mie viser noen av triksene sine. Gunvor Knudsen følger med i bakgrunnen.

Kjærlighet ved første blikk

Da Flaten så Mie var det kjærlighet ved første blikk. Hunden er av rasen eurasier. Hun er både rolig, avbalansert og kontakt­søkende, noe som er viktige egenskaper for en terapihund.

- Til og med Sigmund Freud hadde med seg hunden for å roe seg ned. Og etter hvert så han at hunden hadde en positiv innvirkning på pasientene, forteller Flaten.

En av beboerne på Ulset sykehjem, Vigdis Blavins, er ekstra glad i hunder. Hun har selv hatt flere av dem gjennom livet.

- Karen har vist meg hvordan jeg kan få Mie til å gjøre triks. Hun er et nydelig dyr. Så snill, og jeg merker at hun er blitt tryggere her, sier Blavins.

Men ikke alle var like glade de første gangene Mie kom på sykehjemmet.

- Noen ville ikke ha noe med henne å gjøre, men etter hvert har det snudd seg.

Gir ekstra innhold

De ansatte ved sykehjemmet ser at hunden gir de eldre ekstra innhold i hverdagen. Blant noen av de eldre ser de at språket er blitt bedre og at de er blitt mer interessert i det som skjer rundt seg. Ved å gjøre aktiviteter med hunden trener beboerne også både fin— og grovmotorikk i fingre og hender.

- Hunden tar vekk fokuset på sykdom og egne begrensninger. Beboerne blir mer til stede i øyeblikket og glemmer sine egne plager. Og så stimulerer det dem til å prate sammen, sier Beate Trellevik.

Hunden stimulerer mer enn berøringssansene.

- Bare dette med å klappe og ta på hunden gir en god følelsen av nærhet. Selv for dem som ikke har språk og ikke kan bevege seg, så er det givende at de sanser atmosfæren i rommet. Dessuten er dette også blitt en glede for personalet. Dette har vært et veldig viktig innspill til hvordan vi skal få inn ny aktivitet i miljøet, sier Trellevik.