I går fortalte Bergens Tidende at lege og NTNU-forsker Charlotte Bjørk Ingul mener det er omsorgssvikt at foreldre lar barna bestemme middagen.

Samtidig har forbruket av frukt og grønt har gått ned med 18.000 tonn fra 2009 til 2010.

På Landås bor en familie som har funnet løsningen.

— Bruker opp det vi kjøper

  • Vi var lei av å måtte finne på hva vi skulle ha til middag hver dag, forteller Knut-Erland Brun (27).

På veien frem mot en strukturert middagshverdag forsøkte de mange ting.

— Vi prøvde for eksempel å abonnere på økologiske grønnsaker. Det endte med at mye ble ødelagt fordi vi ikke brukte det opp. Vi manglet ideer, sier Brun.

Andre ganger glemte de rett og slett å bruke grønnsaker.

Løsningen ble å sette opp en middagsliste: en femukersplan som inneholder oversikt over både hovedingredienser og tilbehør.

— Vi startet med å lage en lang liste over hverdagsmiddager, sier Irmelin Marie Brun (27).

Listen ble så organisert slik at de hver uke får i seg ulike næringsstoffer gjennom variert kost.

— Det er ingen hemmelighet med det. Vi satte opp listen slik at vi bruker opp det vi kjøper inn, forklarer hun.

Grønnsaksglad gutt

Ved siden av mamma Irmelin sitter Jonatan Erland Brun (2) og følger med på matlagingen. Kniven er det mamma som bruker, men Jonatan er ivrig på å teste råvarene.

— Få smake, sier han, og mamma skjærer av en bit av torskefileten. Den hiver han i seg - og ber om mer.

— Det er vanskelig å få barn til å like grønnsaker og annen mat hvis en venter til de er syv år før de skal begynne, mener moren.

Derfor har den vesle familien aldri kjøpt barnemat på glass til gutten. Den laget de i stedet selv.

— Fra han var ti måneder gammel sluttet vi helt å lage egen mat til ham. Bare én gang har han ikke likt maten han har fått servert. Da var vi på indisk restaurant og hadde bestilt mat med styrke tre. Det likte han ikke, forteller Irmelin Marie Brun og ler.

Når BT er på besøk er det gratinert torsk med lofotsaus og dampede rotgrønnsaker som står på menyen.

— Det er vel den eneste posesausen vi bruker, forsikrer hun.

Maten faller i smak hos toåringen. Om det er oppmerksomheten fra besøket eller maten som sørger for at appetitten er upåklagelig vites ikke, men med fire-fem runder med påfyll på tallerkenen kan det ikke være tvil om at Jonatan liker maten han får servert.

— Da vi feiret toårsdagen hans serverte vi pasta carbonara og salat. Ungene åt som om de aldri hadde gjort noe annet, forteller moren.

- Ikke fastlåst

Selv om familien har en fast plan for middagene er det ingen regler uten unntak.

— Det var ett av kriteriene Irmelin satte. Hun ville ikke være låst til planen, sier Knut-Erland Brun.

Derfor har de ikke bestemt hvilke dager de forskjellige middagene skal lages, og de har en egen liste med alternative middager.

— Det eneste som er litt fastlåst er fredagsmiddagene. På fredager skjer det jo gjerne et eller annet, slik at vi vil ha en rask og god middag. Da blir det gjerne suppe, sier Knut-Erland Brun.

— Og det går like fort å lage suppe fra bunnen av som å lage posesuppe, legger konen til.

— Hvis du kutter ingrediensene i små biter trenger de ikke koke lenge før de er ferdige. Vi bruker buljong og en haug med grønnsaker. To fedd hvitløk og en skje eller to rømme, sier hun.

Snart blir familien på tre til en familie på fire. Når familien vokser er planen å bruke tilbehøret til maten resten av familien spiser til barnemat.

— Da vi la middagsplanen la vi vekt på at det skulle være lett å lage babymat, forteller Knut-Erland Brun.