— Kan noen fortelle meg hvordan han ser ut der oppe?

Det er lørdag formiddag. Elisabeth Slåtteli fra Barnas Hus står på Festplassen sammen med rundt 50 barn og voksne. Linda Rios har tatt plass på en fiktiv sokkel kledd i mørk dress og hvit skjorte.

— Han har armen sånn, sier en lyshåret jente og stikker den ene hånden dypt ned i bukselommen.

Forvandlingen

Snart står Linda i samme posisjon som den 3,46 meter høye statsministeren som skuer utover hjembyen. Beina er plassert i solid avstand til hverandre. Ryggen er rak og blikket vendt mot vest. Så finner Elisabeth frem et grått slips. Det skal forvandle Linda til Christian Michelsen på ordentlig.

— Slipset er magisk, sier Elisabeth og trer det ned over hodet til den urørlige makkeren sin. En-to-tre-fire-fem og et knips, og vips så er Michelsen på Festplassen. Han begynner straks å håndhilse på klyngen som har samlet seg rundt.

Irriterende måker

— God dag, du. Endelig fikk jeg hilse på deg, sier en dame og gir den ærverdige bergenseren et solid håndtrykk. Michelsen hilsen hjertelig tilbake og ser seg forundret rundt. Bergen er ikke helt den samme som for hundre år siden.

— Men hva er dette for noe da, sier han og drar i borrelåsen på en liten rosa joggesko. Klærne er merkelige. Solbriller har han aldri sett før. Og flyene kaller han bråkete fugler. Ikke rart Michelsen må spørre hvilket år vi er i.

— Lørdag, kommer det kontant fra sidelinjen. Etter noen minutter vil han tilbake til sokkelen sin. Måkene er riktignok irriterende, men utsikten veier opp.

— Den er fantastisk, sier Michelsen og stiller seg i sin vante positur.

Elisabet tar slipset av. Små barnefingre løftes i været. En, to, tre, knips. Borte er Michelsen og tilbake er en forvirret Linda. - Har han virkelig vært her altså?