— Jeg husker palen sprellet på fortauet da båtene fra Ytre Sogn og Hardanger la til kai, forteller Ivar Vang. Vi sitter i bakrommet og prater. Fra vinduet i Strandgaten 193 har han sett mye. Best som det var sto en ku i C. Sundts gate eller en palle pils deiset i bakken.

Ny tid

Utrolig mye har også skjedd i urmakerfaget de 40 år han har holdt på. Tannhjulene er blitt færre i en verden med kvarts og elektronikk. Tradisjonsrikt verktøy er byttet ut med måleinstrument.

Få urmakerfruer har servert så mye kaffe til kundene som Turid Vang. Folk fra Austevoll og Ytre Sogn ble faste kunder når båtene til Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap og Fylkesbaatane la til kai. Noen satte fra seg vesken i butikken. Og hadde ikke kundene penger å betale med når uret var reparert, slappet urmakermesteren helt av. De gjorde alltid opp for seg senere.

Nær hundre små skuffer med reservedeler, alle sirlig merket, står på bakrommet. Her er batterier i ulike størrelser, glass, deler til lommeur, måleinstrument og ulike spesialverktøy.

— Jeg vil savne dere, sier Henny Nerheim, som er innom for å få ny reim på klokken.

God klang

Utallige gulvur og veggur har Ivar Vang reparert gjennom årene. Noe med den flotte klangen har tiltalt ham. Nå trekker han seg tilbake mens det også er god klang i ham selv. Gullsmed Ingvald Harkestad fra Skottegaten overtar lokalene.

Ferie har det vært smått med og overtidstimene mange. Selv søndager har det hendt kunder har trengt hjelp. Han fyller snart 68 år. Turid Vang har passert 67. De ser frem til en lang sommerferie og et litt roligere liv.

— Nei, jeg kan ikke sitte stille. Jeg får engasjere med i Røde Kors, sier Ivar Vang.

TAR FARVEL: - Jeg vil savne dere, sier Henny Nerheim til Ivar og Turid Vang. I sommer blir urmakerparet pensjonister.<br/>Foto: KNUT STRAND