• Dette bildet kan du få mellom femti og sytti tusen kroner for, muligens mer. Et veldig artig og godt bilde, og kulturhistorisk meget interessant!

Kunstdetektiv Morten Zondag fra Blomqvist kunsthandel i Oslo står med armene ettertenksomt i kors og betrakter Weidemann-bildet som står på et bord i en salong på Hotel Norge.

Zondag og detektivkollega Inge Solheim holder åpen salong på hotellet, for å gi bergenserne ekspertvurderinger av kunst og antikviteter, aldeles kostnadsfritt. Det er tolvte året de gjør sånne ekspedisjoner vestover, i konkurranse med lokale kunstforretninger.

Weidemann-eieren nikker fornøyd. Mellom femti og sytti tusen, det var omtrent det han hadde ventet å høre fra ekspertmunnen.

— Det der vil vi gjerne ha med på auksjonen, sier Ingrid Fleischer til oss og peker på Weidemann-bildet.

Fra den senekspresjonistiske epoken, får vi vite. – Jeg har ett til, det ligger nede i bilen, forteller eieren – og oser ned etter det også.

Det begynner å lukte litt Antique Road Show i hotellkorridorene.

Til Bergen i tolv år

Folk står dannet i kø med omhyggelig emballert bergenssølv, smykker, rosemalte boller fra 1800-tallet, snurrepiperier og bilder da Blomqvist-representant i Bergen, Ingrid Fleischer, åpner dørene inn til salong 3 klokken 11.

Det er tolvte året at representanter fra Blomqvist tar turen til denne siden av Byfjellene for å myse på kunst fra bergenske stuevegger og bankbokser.

For å finne saker og ting å sende over høyfjellet til de velrenommerte auksjonene i Oslo, vinter og vår.

Og det er ikke akkurat vaffel-basarer vi snakker om. Sist høst gikk Adolph Tidemands «Bestemors brudekrone» for 6,2 millioner kroner - en rekordsum som selv en Christie's og en Sotherby's i London ville blitt grønnmalte av misunnelse over.

Inge Solheim, som er antikvitetsmannen, har vært med til Bergen i alle de 12 årene, mens Morten Zondag, eksperten på det som er innrammet, er rene læregutten med sine seks år på bergenstur.

— En artig side ved jobben, disse turene, det blir nesten som å gå på skattejakt, veldig mye spennende dukker opp, forteller Zondag, et vandrende oppslagsverk i kunstnere, årstall og kroneverdier.

— Sent førtitall, kanskje nittenfemti, sier han om Weidemann'en. Uten å slå opp.

Usignert Munch

«Wenige Exemplare» står det på baksiden av Munch-litografiet som Bjarne Lihaug bærer inn på salongens myke tepper.

Vil han ha kaffe og et tebrød?

— Bildet er ikke signert, forteller Lihaug, men når plasten og papiret kommer av er det er liten tvil om at det er mesterens klo som har vært på ferde.

Litografiet er arv og den nye eieren ønsker rett og slett å få en verdivurdering. I første omgang ikke noe mer.

Hva tror eksperten?

«Drei Alte Damen», heter bildet – tre spøkelsesaktige eldre damer sitter på hver sin stol med en bok i fanget og på veggen bak dem dingler dødninghoder.

Munch, som nevnt.

Kunstdetektiv Zondag trekker litt i sløyfen og betrakter Munch'en.

— Et sjeldent bilde, fint trykk, fint papir. Verdt mellom tyve og femogtyve tusen, oppsummerer han.

— Omtrent det jeg hadde ventet, svarer Bjarne Lihaug og går ut av salongen med bildet i hånden og et middels smil rundt munnen.

Atskillig mer fornøyd er likevel den eldre damen som kommer med en bunke fotografier av maleriene sine - og får beskjed om at hun eier bilder for kanskje 400.000 kroner.

— Mange eldre mennesker aner ikke hvilke verdier de har på veggene inntil de skal flytte fra en stor villa og ikke lenger har veggplass til bildene de kanskje arvet for femti år siden, sier Zondag.

Vår kvinne hadde antatt at bildene var verdt en tredjedel av vurderingen. Sånne gladmeldinger overbringer kunstekspertene gjerne. Mesterdetektivene fra Blomqvist.