«Higher and haier» står det på skilt over store deler av Kina. Elektronikkprodusenten Haier har ved oppkjøp og sammenslåinger vokst seg til å bli et av de største elektronikkselskapene i verden.

Merket er allerede størst på små kjøleskap i USA. Og Vesten blir et stadig større marked for selskapet som produserer det meste av hvite— og brunevarer.

— Det er mange merkevarer som er store i Kina, og som nå vil ut i verden, sier Xie Chunyan ved Norges Handelshøyskole.

Mange oppkjøp

For Haier er ikke det eneste kinesiske selskapet på vei ut i verden. Eksporten av bilen Jiangling Landwind til Europa har allerede begynt. Eksporten av Honda-biler fra Kina startet i sommer.

De fleste datainteresserte har hørt om selskapet Lenovo, som i fjor kjøpte hele pc-divisjonen til IBM for om lag 11 milliarder kroner.

Kinesiske selskaper, med tilgang på billig kapital og et sterkt offentlig ønske om å vokse til å bli markedsledere, har stått bak en rekke oppkjøp og oppkjøpsforsøk i USA.

Haier forsøkte i fjor å kjøpe amerikanske Maytag, og oljeselskapet CNOOC forsøkte å kjøpe amerikanske Unocal. Ingen av dem ble gjennomført, og særlig forsøket på oppkjøp av Unocal skapte massive negative reaksjoner i USA.

Samtidig har kinesiske selskaper gjort en rekke mindre oppkjøp. De har også blitt kjent for å kjøpe til gode priser. I USA har de møtt anklager om urettferdig konkurranse, siden de har tilgang på statlig kapital.

Store handelsoverskudd

— Merkenavn er i seg selv verdifull kapital og viktig rent konkurransemessig. I Kinas tilfelle er det nok også et spørsmål om nasjonalt selvbilde, sier professor Arne Jon Isachsen ved Handelshøyskolen BI.

— I Norge har vi Statoil og svenskene har Volvo. Men når kineserne har forsøkt å bygge egne merkevarer, er de gjerne blitt kjøpt opp av store multinasjonale selskap. Det har ergret kineserne, sier Isachsen.

Han peker også på at Kina har store handelsoverskudd og enorme summer investert i amerikanske verdipapirer.

— Det er naturlig at landet vil bruke en del av disse pengene til å kjøpe opp selskaper i andre land. Men den aggressive tonen CNOOC brukte i kampen om Unocal, tror jeg de angret på i ettertid. Stilen var litt ukinesisk, og går ikke godt sammen med den overordnede strategien om «peaceful rise», sier Isachsen.