2. juli er Svithunsmesse , Syftesok. Primstavmerket kan være en bispestav. Den hellige Svithun var biskop av Winchester og døde på denne dagen i 863. Kisten hans står i katedralen i Winchester. St. Svithun er også vernehelgen for Stavanger by. Været på Syftesok varer til Olsok.

8. juli er Sunnivadagen . Symbolet er ofte en ljå, men kan være en hule eller en krone.

Sunniva var en kristen kongsdatter fra Irland som nektet å gifte seg med en hedensk høvding, og for å unngå dette giftermålet rømte hun landet sammen med en flokk ledsagere, i båter som verken hadde årer eller ror. Hun drev i land på Selje i Sogn og Fjordane og bosatte seg der, men lokalbefolkningen ville ha disse folkene bort fordi de mente de forsynte seg av sauene som beitet på øya.

Håkon Jarl, som på den tiden (920-960) styrte landet, skulle få Sunniva og hennes folk bort fra øya, men de ble oppdaget og Sunniva og folket hennes søkte tilflukt i en fjellhule og bad Gud om hjelp. Hulen raste sammen og inngangen ble sperret. Senere ble det observert et underlig lys over stedet og da Olav Tryggvason (995-1000) gravde ut hulen fant de benrester av alle folkene, men Sunniva lå der like hel og uskadd.

Olav Tryggvason bygde senere en kirke på øya som i 1070 ble bispesete for hele Vestlandet.

St. Sunniva, Norges eneste kvinnelige helgen, ble senere flyttet til Bergen domkirke og ble vernehelgen for Bergen by.

St. Sunniva-hulen og restene etter klosteret på Selje er i dag en godt besøkt turistattraksjon.

10. juli er Knutsmesse , etter Knut den hellige som var dansk konge fra 1080, men som ble drept denne dagen i 1086, han krevde inn for høye skatter. Skrinet med levningene hans er i domkirken i Odense (St. Knuts kirke)

Dagen er på primstaven ofte merket med en ljå, det var nå på tide å begynne med slåttonna.

12. juli er Kari med riva. Ofte markert med rive. Denne dagen kunne en regne med at været ble både tørt og varmt. Dagen skulle også egne seg godt til frieri eller bryllup, for kvinnene var “ekstra ømme og kjærlige” denne dagen!

14. juli var midtsommerdag . Primstavmerket kan variere. Årets inndeling var gjerne slik: 14. januar var midtvinterdag, 14. april var første sommerdag, 14. juli var midtsommerdag og 14. oktober var første vinterdag.

Var det dårlig vær på midtsommerdagen ville det bli dårlig resten av sommeren også.

20. juli er Maria Vassause , ofte markert med et øsekar eller en stor M.

Denne dagen ble regnet som en av de verste regnværsdagene hele sommeren, og var det regn denne dagen betydde det “regn og rusk” i lang tid fremover, og følgelig dårlig høytørk.

Dagen er egentlig en minnedag om den hellige Margareta som en mener led martyrdøden på 300-tallet under kristendomsforfølgesene da. St. Margreta er skytshelgen for bønder og hushjelper og for fødende og ammende kvinner.

22. juli er Marimesse eller Mari stol, markert på primstaven med en krone et kors el.l.. Dagen er til minne om Maria Magdalena, synderinnen som ble så høyt verdsatt at jomfru Maria tilbød henne sin stol i himmelen. Hun er skytshelgen for angrende syndere, parfymefabrikanter, frisører og studenter.

23. juli første hundedagen . Dagen er oppkalt etter Sirius (Hundestjernen) som ligger i stjernebildet Store Hund. Hundedagene varer som kjent fra 23. juli til 23. august. Hundedagene er forbundet med mye overtro. Ingen måtte bade, vannet var giftig, sår ville ikke leges, matvarene ble bedervet og hundene var farlige, de ble gale av varmen. Gikk hundedagene inn med regn ville de også gå ut med regn. Hundedagene har sterk innflytelse også i våre dager, en sotrastril sa det slik: ”Eg gifta meg den dagen hundedagane gjekk inn og sidan har dei aldri gått ut att.”

25. juli Jakobsmesse — Jakob Våthatt . Markert med en hatt eller et pilegrimskjell.. Dagen er til minne om apostelen Jakob den eldre som led martyrdøden i Jerusalem i året 44. Hatten er egentlig ikke noen regnværshatt slik navnet kan tyde på, det er heller en pilgrimshatt siden Jakob var pilegrimenes skytshelgen. Dersom du bor på Vestlandet og hører “Mekregauken” (Enkeltbekkasinen) denne dagen, da varsler den uvær og det passer selvsagt dårlig midt i slåttonna og fellesferien. Regn denne dagen varsler regn i flere uker. St. Jacob er skytshelgen for apotekere, krigere og hattemakere.

27. juli er Sjusoverdagen. Denne skriver seg fra legenden om de syv kristne som under kristendomsforfølgesene i år 250 ble fanget og murt inne i en hule. Der sovnet de og våknet først 200 år senere da hulen ble funnet. Blir det regn denne dagen ja, da må en regne med at det vil fortsette i syv uker fremover.

29. juli Olsok. Markert med en øks, ofte med kors på. Dagen er til minne om kong Olav Haraldsson som falt i slaget på Stiklestad i 1030. I første omgang ble Olav begravd på en sandbanke utenfor byen, men da han ble gravd opp igjen ett år senere viste det seg at både hår og negler hadde vokst som på en frisk person og kongens utseende var ikke forandret, altså helt klare tegn på at Olav var en hellig mann. St. Olav ble etter hvert Nordens største kongelige helgen, og ble dyrket som helgen over hele Vest-Europa. Vi kjenner utallige sagn og legender om den hellige kongen, og mange kirker ble oppkalt etter han.

Vi finner fremdeles rundt om i landet vannkilder, såkalte Olavskilder, som har ord på seg for å være helbredende. Olav Kyrre bygde rundt 1070 en steinkirke på stedet der liket var nedgravd i sanden, senere er kirken blitt utbygget og har i dag navnet Nidarosdomen.

Olavsspelet, om slaget på Stiklestad, som er den store olsokbegivenheten, viser at Olavstradisjonen er svært sterk også i våre dager. Er det fullmåne på Olsok blir det en streng vinter (Hardanger), men en våt Olsok vil gi en god høst.

Kilder: ”Mari Vassause”, Birger Sivertsen

”Primstaven”, Anne B. Bull-Gundersen

”Folkelige værvarsel”, Ørnulf Hodne