Vi går nå inn i advent, en tid som i våre dager får mer og mer oppmerksomhet gjennom våre symboler som adventskranser, adventslys, julestjerne, utendørs juletre og adventskalender. Skikken med adventslys kommer fra Tyskland og ble innført til oss på 1800 tallet, mens adventskalenderen først ble vanlig i andre halvdel av 1900 tallet.

4. desember. Barbromesse. Primstavtegn: Kors, tårn eller sverd.

”De lærde” strides om Den hellige Barbara har eksistert, men hun er skytshelgen for bl.a. murere, kokker og gruvearbeidere. Hun beskytter også mot lynnedslag.

6. desember. Nilsmesse, Nikolausmesse . Primstavmerke: En bispestav.

Dagen er til minne om Den hellige Nikolas som ble født ca. år 280. Han døde 6. desember ca. 345-50. Han var kjent for sin gavmildhet og det er mange legender om hvordan han hjalp folk i nød. Legenden om St. Nikolas var godt kjent i Nederland, her ble han kalt Sinte Klaas. Disse legendene tok nederlandske protestanter med seg til Amerika, men her ble navnet til Santa Claus. Når dette av norskamerikanerne ble blandet sammen med gammel overtro om guden Tor som for over himmelen med en vogn trukket av bukker, ja så hadde vi legenden om julenissen som reiser rundt med reinsdyr og deler ut gaver til (snille) barn. Også det norske navnet ”nisse” er en avledning av Nikolaus. Men den nissen som sitter på låven og spiser julegrøt er et særnordisk fenomen. Fjøsnissen vår var en god hjelper til å passe på dyra, men han var ikke god om en ikke stelte fint med han. St. Nikolas er skytshelgen for bl.a. barn, ugifte jenter og brannvesenet!!!

Dagen er full av uhell – bruk ikke kniv eller skarp redskap denne dagen. Du må heller ikke plystre denne dagen, da påkaller du djevelen. Legger du ut på reise denne dagen og møter et kvinnfolk, vil det gå deg ille, og går du på tur i skogen må du regne med å gå deg vill, men det hjelper å gå med vrangsida ut på lua.

8. desember. Marias unnfangelsesdag. Primstavmerke: En krone.

Dagen er til minne om Jomfru Marias unnfangelse. Maria ble født 8. september. På denne dagen var det vanlig å bake et brød som ikke skulle spises, men bare være vakkert å se på. Herfra stammer uttrykket ”skuebrød”. Om våren ble brødet blandet med såkornet for å sikre god avling.Våre dagers pepperkakehus kan kanskje sees på som vårt ”skuebrød”. Pepperkakehuset skal først ”slaktes” 20. dags jul. Marias unnfangelsesdag er svært gunstig for frieri eller giftermål, kvinnene er ekstra ømme og kjærlige denne dagen. Skal du brygge til jul eller vaske klærne, er dette rette dagen for slike aktiviteter.

13. desember. Lucimesse. Lussinatt. Primstavmerke: Lysestake, bål eller beger.

Dagen er til minne om Sankta Lucia som ble født ca. 286 på Sicilia. Hun ble drept under kristendomsforfølgelsene i 304. Navnet er avledet av det latinske navnet Lucius som betyr lysende, dette ser vi igjen i den moderne feiringen som er blitt populær på skoler og i barnehager, der lysene har en fremtredende rolle i opptoget. En del av feiringen er også å bake ”lussekatter”.

Er det fint vær på Lucimesse vil det også bli en fin vinter.

I tidligere tider ble dette døgnet også kalt ”Lussi langnatt”. Den Lussi det her var snakk om var ingen helgen, tvert om, hun holdt forbindelse til mørkemaktene. Kanskje er navnet en forveksling med Lusifer (djevelen), men her kommer også elementer fra norrøn mytologi, Oskorsreia, inn i tradisjonen. Denne natta var både trollpakk og skrømt særlig aktive. De red med glødende stenger og laget mye støy og larm, de kunne også komme farende ned skorsteinen. Hestene var ekstra utsatte, de ble ofte skamridd om natta. For å verge deg måtte du legge stål under senga og tegne kors over dørene. Over stalldøra måtte du spikre opp ei ihelslått ugle!

Alle trollkjerringene var også ute denne natta, noen gikk i kirken forkledd som vanlige folk. Men du kunne avsløre dem ved å legge ut et hestebissel innenfor kirkedøra, da ville trollkjerringa vrinske som en hest når hun kom inn og således avsløre seg selv.

Oskorsreia kom alltid fra nord, og når folk hørte larmen kunne de si: ”Dra nord og ned”, da var det håp om å slippe unna. Dette uttrykket ”nord og ned” kjenner vi jo den dag i dag.

Slik været var på Lucimesse slik ville det bli i tre uker fremover, men noen mente at de tolv dagene fra denne dagen og frem til julaften varslet været for hver av de tolv månedene i neste år.

21. desember. Thomasmesse. Primstavmerke: Kors, hånd eller ølkrus.

Dagen er til minne om apostelen Thomas, han som ikke ville tro at Jesus hadde stått opp fra de døde før han fikk kjenne på naglesårene.

På denne dagen ventet en mildvær over hele landet. Den 21. er også vintersolverv, årets lengste natt og korteste dag. På denne dagen måtte juleølet være ferdigbrygget (primstavtegn et ølkrus) og all juleveden måtte være i hus.

Juletradisjoner.

Juletreet: Tradisjonen med juletre oppstod i Tyskland tidlig på 1600 tallet, men kom ikke til oss før i 1850 åra. Det første utendørstreet var trolig Frelsesarmeens tre i Oslo i 1919. Treet skal, etter tradisjonen, pyntes med lys til minne om han som er all verdens lys, og i toppen skal det være stjerne, symbolet på Betlehemsstjerna, og så skal det selvsagt være engler på treet.

Julegaver: Skikken med julegaver er gammel, det var bl.a. vanlig at husbondsfolket gav små gaver til tjenestefolka. I tidligere tider gav folk hverandre små gaver, strikkete klesplagg eller noe godt å spise. I våre dager har som kjent julegavemarkedet eksplodert. Enkelte røster har forsøkt å protestere mot utviklingen, men de har stort sett ”druknet i støyen” fra den kommersielle julefeiringen.

Julekort: Det første julekortet ble sendt i 1870 og skikken har senere fått stor utbredelse. I våre dager går kanskje utviklingen i retning av julehilsener skrevet på PC og distribuert som E-post

Julenek: Juleneket ble tradisjon omkring 1700. Neket skulle settes opp julaften om formiddagen. Gikk det kort tid før det kom fugler i det, ble det et godt år, tok det lang tid ble det uår.

Julebukk: Julebukk er en gammel skikk fra 1600 tallet. I våre dager er denne tradisjonen lagt til nyttårsaften.

Juleøl: Ølbrygging var en kunst i eldre tider, og tradisjonen holdes fremdeles i hevd i mange bygder. Oppskriftene var gjerne hemmelige og gikk bare i arv til neste generasjon på gården. I dag har bryggeriene tatt over mye av produksjonen, men også de har lang tradisjon for å brygge juleøl.

Julemat: Fisk langs kysten, fårekjøtt på Vestlandet og svineribbe på Østlandet, var det vanlige tidligere. I våre dager har vi også fått inn andre retter f. eks. kalkun, og mattradisjonene har ikke like klare geografiske grenser.

25. desember. Juledag. Primstavmerke: Jesusbarnet, stjerne, sol eller et drikkekrus.

Dagen er til minne om Jesu Kristi fødsel. På 300 tallet valgte kirkens menn 25. desember som Jesu fødselsdag, i Norden feirer vi som kjent denne dagen på julaften.

På juledagen skal det være stille og høytidelig, dagen skal være en familiedag. Å gå på besøk til noen denne dagen var lenge både uhørt og uhøflig.

Dagen har vært den viktigste merkedagen for været. Slik juledagsværet var, skulle været bli hele januar, slik andredags-været var, skulle været bli i hele februar osv hele året gjennom.

Primstaven, evigvarende kalender med faste merkedager. Vi lærer deg hva hakkene betyr.