Allerede på barneskolen merket Vaage at hun var et lett bytte for de sterkeste elevene på skolen. Hun var sjenert, sped og rødmet fort. Friminuttene og skoleveien var verst. Hun forteller om knuffing, plaging og stygge kommentarer fra både gutter og jenter. Ikke sjelden gikk den lille jenten gråtende langs veien hjem fra skolen. Biler stoppet opp og spurte om det gikk bra.

— Jada, mumlet hun og fortet seg videre. Hun ville ikke fortelle at noen plaget henne, hun ville bare hjem.

I 1999 begynte hun på Florvåg ungdomsskole på Askøy. Dette skulle vise seg å bli et svært tøft år for den sårbare ungdomsjenten.

Jenteklikken

En jenteklikk i klassen skal ifølge Vaage ha regjert. De skal ha vært populære, tøffe og utadvendte — Vaages rake motsetning.

— Jeg følte meg ekskludert, baksnakket og hakket på. Jeg hadde aldri noen å være med, verken på eller etter skolen, forteller hun.

Miljøet på Florvåg ungdomsskole ved tusenårsskiftet blir skildret i boken, «Hopp da, så blir vi kvitt deg». Vaage, sammen med en rekke andre ofre, står frem i boken, som er skrevet av VG-journalist Tanja Wibe-Lund.

I forbindelse med utgivelsen tok forfatteren kontakt med tidligere rektor ved Florvåg ungdomsskole, Leiv Jan Nielsen. Nielsen, som i dag er pensjonert, forteller i boken at han erindrer uro fra Vaages kull, men at han aldri fikk noen store mobbesaker i fanget.

Mobberne på trinnet er også kommet til orde i boken. De bekrefter at Vaage ble mobbet.

Samfunnsproblem

Forrige uke samlet statsminister Erna Solberg eksperter, forskere og tidligere mobbeofre for et politisk toppmøte om mobbing. Samtidig ble resultatene for elevundersøkelsene 2014 publisert.

Undersøkelsene viste at antall elever som blir mobbet i norske skoler har gått ned fra 2013 til 2014. Utviklingen er positiv, men mobbing er fremdeles et stort samfunnsproblem. Det ble også bekreftet gjennom historien om mobbeofferet Odin i fjor. Han tok sitt eget liv som følge av mobbing, bare 13 år gammel.

— Mobbing kan ødelegge en person, sier Merethe Vaage.

Klassebytte

Mot slutten av 8. klasse begynte hun å sitte mer og mer på inne på rommet sitt. Hun hørte mye på høy, mørk musikk. Moren var bekymret, men skjønte ikke omfanget av det som foregikk. Hun oppfordret datteren til å overse mobberne. Det var lettere sagt enn gjort.

— En dag kom jeg hjem, slengte sekken i veggen og trampet inn til mamma. Dette gidder jeg ikke mer, ropte jeg og var illsint.

Moren ble forskrekket og tok umiddelbart kontakt med skolen. Kort tid etter fikk Vaage bytte klasse. I den nye klassen ble ting bedre, men Vaage ble fremdeles lite inkludert. To år etterpå søkte hun seg inn på form og farge på Laksevåg videregående skole. Endelig kom hun i en klasse hun trivdes i.

Lav selvtillit

Vaage sier hun aldri fikk hjelp verken av lærere, lege eller psykolog. Hun slet mye med dårlig selvtillit i årene etter ungdomsskolen.

— Jeg hadde kjæreste, men kunne ikke skjønne hva han synes hva attraktivt med meg, forteller hun.

Ingen av jentene som plaget henne har kontaktet henne i ettertid. Da hun i 2012 fikk invitasjon til gjenforeningsfest med klassetrinnet, ble hun overrasket.

— Jeg trodde det var en vits. Jeg skrev at jeg overhodet ikke var interessert.

I dag er hun gift, har mange hobbyer og flere gode venner. Hun ofrer ikke ungdomsskoleårene en tanke.

— Det har gått veldig bra med meg, men jeg oppfordrer alle som blir vitne til mobbing om å gripe inn. Vær noen sin helt, sier hun.

FØLGESVENN: Merethe Vaage (28) og hunden Kera (4) er gode venner. Hun og mannen har også åtte rotter. - Jeg er veldig glad i dyr, sier Vaage.
Rune Sævig