— Jeg er så glad i denne utsikten. Solnedgangen herfra er ubetalelig, og jeg har tatt så mange bilder av den at nå sier barna mine stopp. Det blir jo en del like bilder etter hvert, vet du.

Ellen Johanne Borge Steen, «Titten» blant venner, fyller 75 år til vinteren. Hun er en helt vanlig dame i en helt vanlig blokk i Rådalen. Nesten, i hvert fall. Humøret og pågangsmotet til damen i sjette etasje er noe for seg.

Tittens definisjon av det å være minstepensjonist i Norge i dag, er grei:

— Vi har egentlig ikke så mye å klage over. Vi har mat på bordet hver dag, og det er det mange andre som ikke har. Men jeg skulle ønske jeg hadde råd til å ta meg et lite glass rødvin til middagen hver dag. Det hadde vært deilig.

Tusenlappen fra Bondevik

Hele livet har hun stemt blått, nærmere bestemt Høyre.

— Det gjorde mannen min også, men de fire ungene våre er på den røde siden. Det er nok i protest, mener Titten. Hun ble skilt i 1987, og har bodd alene siden.

Enslig minstepensjonist er ikke drømmesituasjonen økonomisk sett.

— Jeg vet ikke om du husker tusenlappen vi fikk fra Bondevik for noen år siden. Den kunne vi godt fått flere ganger, den hjalp på, mener Titten. Den månedlige minstepensjonen er for tiden på 8784 kroner.

74-åringen har lenge vært usikker på hva hun skal stemme denne gangen, men nå har hun bestemt seg.

— I år blir det Venstre. Jeg har diskutert mye på telefonen med min søster, og hun er i grunnen enig at det kan være morsomt å prøve noe nytt. Men jeg kan ennå ombestemme meg, humrer Titten.

— Så Venstre har du aldri stemt før?

— Aldri. Men jeg hadde en tante som satt i styret i Venstre i cirka hundre år.

Årsakene til at Høyre blir dumpet denne gangen, er flere.

— Jeg er ikke så glad i Høyre lenger. Jeg synes partiet har forandret seg. Eller kanskje er det bare jeg som har forandret meg, sier Titten. Erna Solberg har hun ingenting imot. «Hun har mye for seg, selv om hun er streng».

En gang stemte hun KrF, mest i protest mot Høyre.

— Var det før eller etter tusenlappen?

— Ha, jeg tror jammen det var etter.

Elsker Supermann

Den frodige bergenseren byr på brus. Plutselig begynner et sitronformet tidsur på salongbordet å ringe.

— Oj, nå må jeg spille inn McGyver, sier Titten og trykker rutinert på fjernkontrollen.

Så har hun noe å kose seg med når kvelden kommer. Damen er særdeles glad i tv-serier. Home and away, Supermann, i det hele tatt.

— Jeg simpelthen elsker Supermann, utbryter Titten med overbevisning. Snille helter er helt i hennes ånd. «Helt herlig»!

Hun har for det meste vært hjemmeværende, og dagene blir fort fylt opp.

— Jeg forstår ikke hvordan folk klarer å kjede seg. Det er jo så mye å finne på.

Selv etter at hun måtte slutte å lese bøker etter to mislykkede grå stær-operasjoner, fyker dagene av gårde. Titten spiller bridge ukentlig med gode venner, og ofte mot sin egen datamaskin også. Hver eneste dag snakker hun på telefonen med sin søster i Asker.

— Da prater vi om stort og smått, hva vi har hørt på nyhetene og sånt.

Da Titten flyttet til Mårdalen for tolv år siden, fikk hun seg en motorisert trehjulssykkel.

— Helt fantastisk, det var som å få et nytt liv. Jeg visste ikke at det fantes slike sykler en gang, men ergoterapeuten min kom med en brosjyre, forteller Titten.

Nå suser hun rundt over alt, uavhengig av andre - og det går ikke en dag uten en luftetur, uansett vær.

Opp på Smøråsfjellet, rundt Kalandsvannet, Arboretet, Fanatorget, Steinsviken, kaien på Krokeide. Hun er ikke verre på det enn at hun kjører oppover Flyplassveien også.

— Om sommeren stopper jeg nede ved havet og ser på dem som bader.

Gratis skolebøker

Det hun vektlegger aller mest ved høstens stortingsvalg, er helse og skole.

— Alle barn og unge burde ha gratis skolebøker og skolebuss til de var ferdige med videregående. Det er ikke det, unger har godt av å bevege seg, det gjør de i for liten grad. Men det er for gale når vinteren kommer at de skal traske rundt i slaps og snø på lange skoleveier.

På helsefronten synes hun det er for gale at folk i Norge skal ha det vondt.

— Man kan jo ikke hjelpe for at man er syk, påpeker Titten.

Hun synes i grunnen at FrP gjør mye bra for de eldre, og på helsefronten. Men stemmen hennes har de aldri fått.

— Jeg synes de er for useriøse på mange punkter.

Tittens håp er at Venstre skal få så mange stemmer at de kan få inn flere mandater.

— Får vi beholde dem, har vi tre partier som med litt hell kan være store nok til å få fortsette. Det er usunt å endre kurs etter bare fire år, synes jeg.

Leserbrev i fleng

Men Titten er optimist, og klager ikke, til tross for hofteoperasjoner, KOLS, grå stær og en god del kilo ekstra å bære på etter hvert. Det eneste hun kunne tenke seg var flere legemidler på blå resept.

— Der har jeg en utfordring til politikerne. Det er vidunderlig med de medisinene vi får på blå resept, men det burde vært enda flere. Vi får ikke rabatt heller, sier Titten. Eksemsalve, øyendråper, kosttilskudd, det blir dyrt i lengden.

Engasjementet er det ingenting å si på. Den voksne damen har sendt mange leserbrev til BT opp gjennom tidene. Med tema som gult kort til minstepensjonister, organdonasjon, kongehuset, Postens kundeservice, tv-programmer, lønnsoppgjør, 1. mai og skjenkerett til aldershjem. Blant annet. Brev til Bondevik har hun også skrevet.

— Jeg husker ikke hva saken gjaldt, men jeg fikk et hyggelig brev i retur.

NYTER UTSIKTEN: Fra leoligheten i sjette etasje har Titten en fantastisk utsikt. Hun har tatt så mange sonedgang-bilder herfra, at barna må sette på bremsene.<p/>FOTO: ØRJAN DEISZ
Ørjan Deisz