Det er spesielt i lesing, skriving, regning og gymnastikk at nivået blant norske skolebarn er bekymringsverdig dårlig.

Dette var hovedårsaken til at Trond Giske høsten 2001 nedsatte et kvalitetsutvalg som skulle se på innhold, kvalitet og organisering av grunnskolen og videregående skole.

I går la utvalget, ledet av Oslos skoledirektør Astrid Søgnen, frem sin utredning. 117 forslag skal løfte norsk skole.

Mange av dem er nærmest selvfølgelige, andre er kontroversielle.

— Det blir mer matematikk, et obligatorisk andre fremmedspråk i ungdomsskolen og flere timer i småskolen. I utgangspunktet gode forslag, men alt dette er med på å gjøre skolen mer teoretisk. Jeg er ikke så sikker på at det er rette veien å gå, sier Frode Nilsen, rektor ved Lynghaug skole i Fyllingsdalen.

- Bra at eksamen fjernes

Han er enig i at den norske skolen trenger et løft. I tillegg må den bedre tilpasses de elevene som går i skolen i dag.

— I likhet med resten av samfunnet har elevene forandret seg mye bare de siste ti årene. Det betyr at vi trenger å tenke nytt. Utredningen kommer med en rekke gode forslag, og det er bra at de setter skikkelig fokus på skolen, sier Nilsen.

Han synes for eksempel det er bra med en bred mappevurdering av elevene.

— Det gir et bedre bilde av dem. I tillegg er det greit at de fjerner eksamensordningen. Standpunktkarakterer sier mye mer, sier Nilsen.

Undervisningsinspektør Nina Bauge er enig. Begge er imidlertid negative til at klassene er forslått fjernet. Meningen er at elevene skal deles inn i basisgrupper på 12, men at de ofte skal undervises i store grupper.

— Det har jeg liten tro på. Vi vet at så snart elevtallet går over 25, øker stressnivået, og de blir mindre mottakelige for kunnskap. Dessuten vet vi at interaktiv læring er bedre enn forelesninger, sier Nilsen.

— I tillegg er vi redde for at dette kan føre til færre ressurser. Klassetallet er det som har sikret et minimum av midler i skolen i det siste. Det blir ikke noen bedre skole av at klassene blir større og lærerne færre, sier Bauge.

Clemet inviterer til debatt

Kristin Clemet håper på en åpen og fordomsfri debatt før det trekkes konklusjoner.

— Jeg synes utvalget har fremlagt mange interessante og spennende forslag, og innstillingen synes å være et godt og grundig arbeid, sier utdannings- og forskningsministeren.

Hun understreker at utvalget sterkt vektlegger kvalitet og basisferdigheter, samt tar til orde for en ny tilnærming til tilpasset opplæring.

— Det er også positivt at utvalget har lagt så stor vekt på å skape helhet og sammenheng i hele grunnopplæringen, sier Clemet, og legger til at dette også må ses i sammenheng med den omfattende evalueringen av Reform 97.

— Utvalgets innstilling vil nå legge et godt grunnlaget for en omfattende debatt om innhold og struktur i grunnopplæringen.

Bred høringsprosess

Utdannings- og forskningsdepartementet vil tilrettelegge en bred høringsprosess som skal involvere langt flere enn de tradisjonelle høringsinstansene. Stikkord for å få dette til er regionale konferanser, bred kontakt med elev- og foreldregrupper, arbeidslivet og andre organisasjoner.

Departementet forbereder også en omfattende informasjonspakke gjennom internett, der alle interesserte skal få fremføre sine meninger.

Departementets høringsperiode vil gå fra 15. juni til 15. oktober, og skal være med å legge grunnlaget for en stortingsmelding om innhold og struktur i grunnopplæringen.

Hun satser på en så rask behandlingstid at en stortingsmelding om den nye skolen kommer allerede våren 2004. Da kan det bli stortingsbehandling våren 2005.

KLAR FOR FORANDRING: Rektor Frode Nilsen og undervisningsinspektør Nina Bauge ved Lynghaug skole i Fyllingsdalen synes det er bra at politikerne velger å sette sterkt fokus på kvaliteten i skolen, men det er noen av forslagene fra kvalitetsutvalget de er kritiske til.
FOTO: EIRIK BREKKE