I dag er forberedende studier forbeholdt universitetsstudenter. Det ønsker universitetenes dannelsesutvalg å gjøre noe med. De foreslår at alle profesjonsutdanninger – som sykepleier eller siviløkonom – skal inneholde ex.phil.

For seks år siden ble kvalitetsreformen innført på norske læresteder. Hovedpunktene i den er kortere grader, raskere gjennomføring og andre undervisningsformer.

– Spørsmålet er hva vi mistet i etterkant. Hva fyller vi tiden med, spør Berit Rokne, prorektor ved Universitetet i Bergen og ett av seks medlemmer i utvalget.

Rett fra videregående

I dag åpner semesteret for 5000 nye studenter ved Universitetet i Bergen. På Muséplass, på toppen av Nygårdshøyden, skal akademikerne innlede det nye utdanningsåret med prosesjon. Svært mange av Bergens nye studenter starter utdanningen med nettopp ex.phil.

Jusstudentene Ingvild Lysne (24) og Ellen Isaksen (23) har studert andre fag før de begynte på juss. Det tror de er en fordel.

– En del jusstudenter kommer rett fra videregående, og for dem kunne det nok vært lurt med flere dannelsesfag. Noen begynner på jussen med skylapper på. De kommer langt med å pugge fakta og ramse det opp på eksamen, sier Lysne.

De to studentene begynner på fjerde året på juss denne uken, og er på Studentsenteret for å kjøpe inn de siste tingene før semesterstart.

Bred spesialist

I tillegg til mer ex.phil. ønsker dannelsesutvalget å prøve ut en utvidet og mer dannet bachelorgrad. Utenom de tre vanlige årene får du som student fordype deg et halvt år i kunnskap som ikke umiddelbart fremstår som nyttig. Grunnen, mener utvalget, er at norske studenter trenger mer dannelse enn det de i dag får ved ex.phil.

Selv om Lysne og Isaksen ikke er tilhengere av et helt år med dannelse, vil de gjerne at de forberedende studiene ex.phil. og ex.fac. består.

– Det var greit å få en innføring i akademisk skriving, kunne prøve og feile litt. Ellers har jeg ikke hatt så mye nytte av dem, sier jusstudent Ingvild Lysne.

– I USA ser universitetene betydningen av å ha en viss type breddekunnskap for å forholde seg til problemene de står overfor. Studentene må se historiske linjer, og knytte det til den virkeligheten vi har i dag, sier UiB-prorektor Rokne.

Ulåst

Derfor ønsker dannelsesutvalget å videreføre opplegget til master— og doktorgrad.

– Kritisk refleksjon, evnen til å stille spørsmål og ikke bli låst i en retning, sier Rokne, og viser til spørsmål som «hva er demokrati», «hva kjennetegner norsk identitet» og «hvordan praktisere rettferdighet».

Det har jusstudentene Lysne og Isaksen sans for, i hvert fall problemstillinger rundt rettferdighet. De mener det er altfor lite undervisning i etikk.

– Etter min mening burde det gjennomsyre utdanningen; det er særlig viktig som jurist, sier Lysne.

Er ex.phil. og dannelse for alle veien å gå? Diskuter saken her.