Dette forteller bedriftssykepleier Randi Bergset i 7-Eleven. Siden 1996 har hun arbeidet med reaksjoner hos ransofre fra opp mot 150 ran i 7-Eleven— og Narvesen-butikker.

— Før hadde ranerne oftere mer brutale våpen, som avsagde hagler. De skrek gjerne når de kom inn. Dette er det mindre av i dag. I dag ser vi at det er en god del rusede personer og utlendinger som står bak ranene, sier Bergset.

Men selv om ranerne var mer brutale før, så gjør det liten forskjell.

— For dem som blir utsatt for ran er det uansett en stor påkjenning, sier hun.

Gråt og sinne

Bergset forteller at ransofre som regel går gjennom tre faser etter et ran:

n Sjokkfasen: Kan vare fra en time til en uke, men ofte rundt et døgn. Noen vet ikke hva de skal gjøre, begynner å gråte og vil bare hjem. Andre reagerer med sinne. Atter andre virker upåvirket, og vil gjerne jobbe ferdig.

— De som blir ranet skal ikke dra hjem eller i politiavhør alene. Det første døgnet skal de ha noen sammen med seg. Det er daglig leder sitt ansvar, sier hun.

n Reaksjonsfasen: Offeret vil gjerne ikke erkjenne at han har vært utsatt for ran. Samtidig kan han ha filmliknende drømmer. Også fantasier om hva som kunne ha skjedd dersom raneren hadde brukt kniven er vanlig, eller om offeret var blitt skadet, etc.

n Bearbeidingsfasen: Offeret erkjenner at det har vært utsatt for et ran, forstår at hun må jobbe med det og at livet må gå videre så normalt som mulig.

Raskt tilbake på jobb

— De bør tilbake på jobb så fort som mulig. Dette bidrar til å bearbeide opplevelsen. På første vakt skal de alltid ha noen med seg på jobb. Så vurderer man behovet de neste dagene.

— Men det er viktig ikke å sykeliggjøre dette. 99 prosent greier seg fint etter et ran. Jeg vet bare om én som ikke gikk tilbake til jobb. Vedkommende ble fysisk skadet, og ble dessuten ranet to ganger. Men om noen slutter i løpet av første året etter hendelsen, har vi ikke oversikt over på grunn av naturlig avgang. Mye skoleungdom, sier hun.