KRISTIN HAUG

Ni mennesker kidnappes hver dag i Colombia. Landets nye president, Alvaro Uribe Vélez, som ble innsatt i går, har lovet colombianerne en tøffere politikk mot geriljaen.

Christian Visnes kom til Colombia i november i fjor for å begynne arbeidet for Peace Brigadas Internacional (PBI). PBI opptrer som en ikke-voldelig, uavhengig og upartisk organisasjon, og arbeider for å forhindre menneskerettighetsbrudd og skape handlingsrom for Colombias egne menneskerettighetsforkjempere.

Idealist

Christian har delt hus og arbeidet sammen med 10 andre, deriblant en norsk jente. Ellers består gruppen av folk fra andre europeiske land og Nord-Amerika.

Interessen hans for Sør-Amerika startet da han var backpacker i Ecuador i 1996. Så bra hadde den idealistiske bergensstudenten det, at han dro tilbake til regionen hvert år etterpå. Da han fikk høre om PBI gjennom venner var det gjort. Veien til Colombia gikk gjennom studier av situasjonen i landet og kurs i Spania i regi av PBI. Der lærte han hva det vil si å kontrollere frykt.

— Vi lærte å kjenne igjen frykt, fysisk og psykisk. Men du kan ikke vite hvordan du reagerer før du blir angrepet. Men det er likevel verre ikke å kunne føle frykt enn å være redd, sier Christian.

Politisk press

Hans beskyttelse er det internasjonale nettverket som PBI har bygd opp. Nettverket kan reagere raskt med politisk press mot den colombianske regjeringen om det skulle skje noe som kan oppfattes som truende mot en ledsager. En av deltakerne i nettverket er det norske Utenriksdepartementet.

Samtidig beveger verken Christian eller andre i PBI seg i områder der de colombianske myndighetene ikke er til stede. Geriljaen, paramilitære, politiet og hæren har delt biter av Colombia mellom seg. Den sivile befolkningen er krigsbytte. Geriljaen beskylder staten, ved politiet, hæren og de paramilitære, for å plage befolkningen, mens disse sier at de bare kjemper for at landet ikke skal bli tatt over av geriljaen.

I Colombia tvinges flere hundre tusen mennesker på flukt hvert år på grunn av konflikten. Skjev fordeling av goder og landets topografi er hovedgrunnene til konflikten, som har vart i flere tiår. Colombia består av ulike regioner, som i stor grad har naturskapte skiller mellom fjell og jungel. Det har til all tid gjort det vanskelig for regjeringen i Bogota å kontrollere landet.

Skuddsikker bil

I løpet av en vanlig dag er Christian i internt møte om morgenen og deretter møter med internasjonale organisasjoner, myndigheter og ambassader. Han ledsager også som regel en colombiansk menneskerettsforkjemper hver dag. Christian drar da hjem til vedkommende og reiser med ham til jobb i hans skuddsikre bil. Når han da ikke er ute i felt blant urbefolkningen i Cauca-regionen eller ledsager menneskerettsforkjempere i de gamle narkotikakartell-hovedstedene Cali eller Medellín.

Hvis en menneskerettighetsforkjemper blir truet, så øker PBI sin fredelige beskyttelse til 24 timer i døgnet. Samtidig legges det politisk press på myndighetene.

— Vi håper at det er nok til å hindre at det blir begått handlinger mot den personen det gjelder”, sier Christian.

— Uttrykk for takknemlighet fra de vi ledsager er mer enn god nok grunn til å fortsette arbeidet, sier Christian, og legger til at det er meningsfylt å kunne gjøre sitt til at dette arbeidet kan fortsette.

Mange tror Colombia bare er kidnappinger, internt fordrevne, gerilja og narkotika, men Christian forteller at Colombia er motsetningenes land. Ekstrem vold på den ene siden, og samtidig et fantastisk gjestfritt folk med musikk, moro og Nobelprisvinneren i litteratur Gabriel García Márquez på den andre siden.

Meningsfullt

— Det er vanskelig å forstå hvordan det gikk så galt med Colombia, sier Christian, som ikke ser positivt på fremtiden for landet.

— Med 360.000 internt fordrevne i året er Colombia en sosial katastrofe. Narkotika er en del av problemet, men ikke årsaken til konflikten, poengterer han.

PBI ble truet i fjor, men da i oljebyen Barrancabermeja. PBI ble erklært for militært mål og drapstruet, men senere ble trusselen trukket tilbake, og PBI kunne fortsette arbeidet noen uker senere. Ingen i PBI Colombia er blitt angrepet, men det har skjedd i Guatemala da PBI arbeidet der.

Christian avslutter sin tid som PBIer i neste uke. Da går veien videre enten til en plass på et team som analyserer konflikten i Colombia fra Bogota eller hjem til Norge. Det er mer givende å være ute i felt, enn å sitte hjemme og studere, sier han.