Det er nemlig mennene som bestemmer barnets kjønn. Av menneskets 46 kromosomer er ett par kjønnskromosomer. Et X— og et Y-kromosom gir gutt, to X-kromosomer gir jente.

Y-kromosomet har gener som utvikler testikler. Når da menn skal lage sine sædceller, vil de enten få et X-kromosom eller et Y-kromosom. Kvinnene lager kun egg med X-kromosom. Dermed er det mennenes sædceller som bestemmer hvilket kjønn barnet blir - avhengig av om sædcellen som treffer egget har et X eller et Y-kromosom.

X-kromosomet er stort, Y-kromosomet er veldig lite. Sædceller som bærer Y-kromosomer er derfor litt mindre i vekt. Det finnes laboratoriemetoder for å øke sannsynligheten for å påvirke barnets kjønn ved kunstig befruktning. Metodene blir spesielt brukt der enkelte familier har X-bundet, eller kjønnsbundet, sykdom.

Et eksempel er blødersykdom der den syke har feil i genet som påvirker at blodet størkner ved blødning. Genet ligger på X-kromosomet, og sykdommen er resessiv - det vil si at du er frisk selv om du bare har en kopi av genet som fungerer. For gutter som bare har ett X-kromosom, vil de være avhengig av å få mors friske X-kromosom. Men har han uflaks, får han det X-kromosomet med feilen og dermed blødersykdommen. Derfor er det nesten bare gutter som er blødere.

Et annet og mer vanlig tilfelle av X-bundet arv er fargeblindhet.