I dag kan Ola og Kari nordmann forvente å bli henholdsvis 79,7 og 83,6 år. Kvinner blir fremdeles eldst, men forskjellene mellom kjønnene er blitt mindre de siste 20 årene, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Færre dør av hjertesykdommer

— Den fremste årsaken til at menn tar innpå kvinners levealder, er nok nedgangen i antall hjertesyke, sier hjertespesialist og leder for avdeling helseregistre ved Folkehelseinstituttet, Marta Ebbing.

Røyking og et kosthold bestående av mye usunt fett utløste en epidemi av hjertesykdommen i Norge på 1960- og 1970-tallet, forteller Ebbing.

— De siste 20- 30 årene har det skjedd en endring i folks røyke- og kostholdsvaner, noe som har bidratt til at tallet på hjertesykdommer er gått betraktelig ned.

Hjertespesialisten legger til at menn er mye mer disponert for hjertesykdommer enn kvinner, og at sykdomsfallet dermed gagner flest menn.

— Samtidig er forebyggende tiltak og ikke minst behandling av hjertesyke blitt mye bedre. Dette gir naturligvis bedre overlevelsesodds når sykdommen først rammer, sier Ebbing.

Menn føler seg friskere

Ifølge Statistisk sentralbyrå opplyser norske menn at de føler seg friske i over 90 prosent av levetiden sin. Til sammenligning opplever kvinner at de er ved god helse 85 prosent av sine leveår. Kvinner går dessuten mer til lege og tannlege og bruker mer medikamenter enn menn i løpet av livet.

Professor i sosialmedisin og psykiater ved NTNU, Steinar Krokstad, mener forskjellene blant annet skyldes at kvinner og menn i ulik grad søker hjelp hos lege.

— Vi ser at kvinner i større grad enn menn opplever problemer i livet som helseproblemer og har dermed lavere terskel for å søke legehjelp i slike situasjoner. Det er for eksempel langt flere kvinner enn menn som blir diagnostisert med psykiske lidelser, sier Krokstad.

Professoren tror den ulike atferden blant annet skyldes kulturelle kjønnsforskjeller.

— Menn har lettere for å skyve ubehageligheter og vanskelige situasjoner unna og utsetter gjerne å dra til legen. Kvinner har generelt sett et bredere fokus, de ønsker å ha kontroll over mer; foreldres helse, barnas problemer, sin egen helse, sier Krokstad.

Utdanning og økonomi

Ifølge Norsk Folkehelseinstitutt (FHI) lever man generelt sett lenger dersom man har høyere utdanning, bedre økonomi og høyere status. Dette kan forklares med at livsstil og utdanning ofte henger tett sammen.

Personer med universitets - og høyskolebakgrunn skal ifølge FHI både spise sunnere, røyke mindre og bevege seg mer. Røykerelaterte sykdommer skal være den største årsaken til dødelighetsvariasjonene.

— Selv om vi ser en nedgang i antall røykere, er det likevel flest røykere hos dem med lav utdanning. På den siste målingen røykte 45 prosent av de lavest utdannede mennene, mot 24 prosent av dem med høyest utdanning, sier forsker ved Folkehelseinstituttet, Bjørn Heine Strand, til FHI sine hjemmesider.

Lavt utdannende skal dessuten generelt sett ha høyere BMI, kolesterol og blodtrykk enn personer med høyskole - og universitetsbakgrunn.