— Takstmennene har topp moderne laserutstyr, så feilmålinger skyldes nok i stor grad slurv. Noen ganger er jeg usikker på om de måler i det hele tatt, sier Monica Bryner, samarbeidsadvokat i Huseiernes Landsforbund (HL) i Bergen.

Hun mener at enkelte takstmenn hopper over hele målingen hvis det allerede foreligger relativt ferske arealtall.

Hos HL får de alene inn mellom 50 og 60 arealavvik-henvendelser i året.

— Høyesterett har sagt at arealet spiller en rolle fordi det er så viktig i dagens boligmarked, for eksempel når man skal regne ut kvadratmeterpris. Retten mener det er liten grunn til å måle feil, ettersom utstyret er så bra, sier Anders Leifner, sjef for juridisk avdeling i HL.

Forbrukerrådet er også kritisk til takstmennenes målinger.

— Vi har stadig eksempler på at det rett og slett blir målt feil. Det er meget betenkelig, og burde ikke forekomme med dagens måleapparater, sier Jarle Vinje, rådgiver i Forbrukerrådet.

- Avvik er avtalebrudd

Han kan ikke gi tall på hvor mange klager av denne typen de får.

— Jeg kan bare si at det er en god del. Mange skyldes en uheldig praksis man har hatt i Reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglingstjenester tidligere, sier Vinje.

Han mener nemnden har holdt fast ved en tiprosentgrense for hvor stort avvik som tåles.

— Jeg har aldri hatt forståelse for denne praksisen. Prinsipielt har jeg ment at ethvert arealavvik er et avtalebrudd, sier Vinje.

Leder i Reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglingstjenester, Tore Bråthen, er uenig med Vinje. Han sier at de ikke har lagt seg på noen fast grense, og at de vurderer hver sak individuelt.

— Vi har ingen indikasjon på at det er mye slurv. Men reglene for oppmåling av boareal har vært veldig vanskelige, slik at resultatene lett er blitt forskjellige. Dette forklarer nok mesteparten av klagene, sier han.

Boarealet forsvinner

Tidligere har uklarheter knyttet til begrepet boareal skapt konflikter ved oppmåling av areal. Norges Takseringsforbund gir det mye av skylden for arealavvikene.

Skråtak og store skap nevnes som elementer som kan tolkes forskjellig. En ny norm skal imidlertid gjøre slutt på problemet.

— Nå blir boareal tatt ut av standarden, slik at vi bare står igjen med bruksareal og bruttoareal, sier Arne Støbakk. Han er administrerende direktør i Norges takseringsforbund.

Støbakk kan fortsatt ikke garantere at problemene med arealavvik forsvinner, men han tror problemet vil bli mindre. At det er mye slurv i bransjen, går Støbakk ikke god for.

— Det vil alltid være noen som gjør feil, men det er ikke mer av det i dette yrket enn i andre.

Store forskjeller

Advokat Bryner poengterer at det er store individuelle forskjeller på hvor alvorlig en feilmåling er.

— Hvis et forskriftsmessig godkjent soverom faller bort fordi det viser seg å være for lite, er det alvorlig, og man har store sjanser for å vinne frem. Er det derimot snakk om noen kvadratmeter på et loft, er saken svakere, sier advokat Bryner.

Vinje i Forbrukerrådet mener det er verdt å klage.

— Saker med arealavvik er blitt vunnet i domstoler flere ganger. Hvis man klarer å dokumentere feil, er det gode muligheter for å vinne frem med et erstatningskrav, sier han.