I disse dager regner byggmestre og entreprenører priser på tredje trinn av oppgraderingen av bergensskolene. Kuren mot finanskrisen har reddet mye i næringen, men alt har ikke gått knirkefritt.

— Dessverre er noen av oppdragene preget av ekstremt dårlig anbudsmateriell. Disse er dårlig spesifiserte og lite konkrete, sier daglig leder Inge Bauge i Byggmesterforbundet, region vest.

— Da fører dette ofte til at mange byggmestre enten lar være å gi pris på jobben, eller sikrer seg ved å skru opp prisen for ikke å gå på en smell. Gode jobbeskrivelser fører som oftest til at det blir gitt rett pris, fortsetter han.

Målte feil på 300 vinduer

Også i de to første pakkene på skoleoppussing som gikk ut på anbud, var det unøyaktigheter.

— I ett tilfelle var det oppgitt feile mål på samtlige av ca. 300 vinduer som skulle skiftes ut, sier Bauge.

Dette var på Slettebakken skole der Åsane Byggmesterforretning fikk rehabiliteringsjobben.

— Vi måtte kontrollmåle alle vinduene. Det tok oss flere arbeidsdager. Her kunne vi ha brent oss kraftig, sier daglig leder Frank Ståløy.

I anbudspapirene sto det riktignok at generalentreprenøren selv var ansvarlig for kontrollmåling av vinduene.

— Det blir likevel vanskelig å gi rett pris når så mye tid går med til slikt arbeid, sier Ståløy.

Han understreker likevel at ikke alle kommunale anbudspapirer er preget av unøyaktigheter. Noen har vært gode, andre ikke, mener Ståløy.

Det samme sier daglig leder Thorleif Lilleås i Strand AS, en annen entreprenør som fikk mange oppdrag.

— Er kvaliteten dårlig, blir det mer tidkrevende å beregne rett pris, sier han.

- Risiko koster

— Risiko har sin pris, sier daglig leder Bjørn Rune Markhus hos Byggmester Markhus.

— Men det går an å be om utfyllende opplysninger dersom anbudsbeskrivelsen er ufullstendig. Det har vi gjort, og fått greie tilbakemeldinger, sier han.

Firmaet hans har pusset opp seks skoler.

— Her var anbudsopplysningene gode, sier han.

Inge Bauge i Byggmesterforbundet. understreker uansett at deres inntrykk av krisepakkene er positivt. Frank Ståløy i Åsane Byggmesterforretning slår også fast at det ville vært fare for permitteringer hos oss dem, dersom de ikke fikk nyte godt av krisemillionene.

— Måtte jobbe raskt

— Alle slike kritiske tilbakemeldinger tar vi på alvor, men en skal også huske på hva som var intensjonen med krisepakkene, sier finansbyråd Harald Victor Hove (H).

Han minner om at regjeringen la klare føringer på at midlene skulle brukes raskt for å sikre arbeidsplassene i en utsatt byggenæring.

— Målet var klart, Mange prosjekter skulle ut på en gang, og kommunen har vært usedvanlig effektiv. At det kan ha fått noen negative konsekvenser, kan en ikke utelukke, sier Hove.

Han understreker at kommunen klart har sagt at de ville gjort ting annerledes om de hadde bedre tid.

— Enkeltanbud kunne sikkert vært bedre. Om vi får dårligere kvalitet på arbeidet som følge av dette, er en påstand som det ikke er lett å etterprøve, sier Hove.

Han mener uansett at krisehjelpen har fungert.

— Vi har heller ikke fått noen strøm av klager til Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Det tyder på at ting har gått riktig for seg, sier Hove.