Blir det en ny bølge av kommunesammenslåinger, slik vi opplevde det i 1964, regner de fleste med at de to Sotra-kommunene og Øygarden ligger som en moden frukt. Syv broer i Øygarden binder øyriket sammen med Fjell og Sund, og i løpet av en drøy time kjører man fra Hellesøy i nord til Sund i sør.

Men i det øyeblikk Erna Solberg og andre prøver seg med tvang eller pressmidler, er det duket for innbitt kamp. Slostriler i nord og sør er klar til å brette opp ermene. Både i Sund og i Øygarden frykter man for å komme i skyggen av storebror Fjell. Avstanden til et sannsynlig kommunesenter på Straume skremmer, selv om raske biler og bedre og bedre veier fører oss langt i løpet av få minutter.

Ordførere roper fy

Ordfører Albrigt Sangolt i Sund har allerede utropt de fy-ord som tenkes kan, og kollegaen helt i nordenden, Olav Martin Vik, brummer som en irritert bjørn når det ymtes frempå om sammenslåing:

— Jeg leter etter motivet, for det er jo ingenting å tjene på å lage storkommune. Hvis det viktigste er å spare et par skarve ordfører- og rådmannslønninger, har man helt mistet perspektivet, sier Vik som ble ordfører i fjor høst - innvalgt på Tverrpolitisk Valliste for Øygarden (TVØ).

— Det er av prinsipielle grunner at jeg er imot sammenslåing. Hensynet til et aktivt lokaldemokrati og kortest mulig vei til administrasjonen betyr mest i så måte. Øygarden er langstrakt, og i en storkommune vil vi derfor bli en utkant. Frykten for mer og mer sentralstyring er i høyeste grad berettiget, fortsetter ordfører Vik.

Myte om fagfolk?

— Kommunalminister Erna Solberg mener at mindre kommuner jevnt over har store problemer med å skaffe seg fagfolk?

— Det er bare en myte. Vi har ikke merket noe til det her i Øygarden. Det så vi da vi måtte bygge opp egen PPT, etter at vi sa opp samarbeidsavtalen med Fjell. For øvrig kan det ikke være noe galt å gi unge, nyutdannete mennesker mulighet til å skaffe seg jobb og erfaring, sier han.

- Bakstreversk!

— Jeg har veldig vanskelig for å skjønne at man skal opprettholde tre selvstendige kommuner på Sotra og i Øygarden. Det virker bent frem bakstreversk, mener professor Rolf Jens Brunstad ved Norges Handelshøyskole.

Han nevner en rekke argumenter som taler for sammenslåing. Det ene er den åpenbare rasjonaliseringsgevinsten. Kommuner med bare 4.000-5.000 innbyggere blir dessuten altfor små i fremtiden med tanke på å rekruttere fagfolk. De søker seg fortrinnsvis dit det er et større faglig miljø. I tillegg er det en fordel å ha en større kommuneenhet med tanke på det lokale arbeidsmarkedet som i dag er delt mellom flere kommuner.

Ideelt sett bør vi derfor ha 90 kommuner, etter samme mønster som Statistisk sentralbyrå har fulgt når det har inndelt landet i like mange økonomiske regioner, mener han.

Behov for større sentra

— Den eneste distriktspolitikk som er holdbar, er å drive en desentralisert sentralisering. Dermed kan vi få sentra som er store nok til å bli attraktive for ulike typer fagfolk som dessuten får mulighet til å veksle mellom offentlig og privat sektor, påpeker han.

Påstanden om at de geografiske avstandene innenfor en ny kommune blir urimelig store for innbyggerne holder ikke, slik Brunstad ser det. I Oslo for eksempel trenger man ofte lengre tid på å forflytte seg fra en del av byen til en annen enn det som vil skje i en ny Sotra-kommune.

Rolf Jens Brunstad nevner et annet aspekt som taler for sammenslåing:

— I dag er enkelte kommuner så små at avstanden mellom de styrte og de styrende blir altfor tett. Dette kan gi mange betenkelige utslag, sier han.