— De er profesjonelle parter i dette og burde vært mer skjønnsomme og sett hva dette er for noe, hvem hun er. Det har noe med hvordan man møter syke mennesker, om anmeldelse eller forsøk på dialog og mer oppfølging er løsningen, sa kvinnens forsvarer til BT mandag.

Varetekt

Uttalelsen kom i forkant av et rettsmøte mandag. Der skulle kvinnen fremstilles for varetektsfengsling på bakgrunn av de gjentatte drapstruslene. Truslene har hun kommet med i brev eller på telefon, fra 2007 mot den ene, og fra 2009 mot den andre.

Bistandsadvokaten er ikke enig med forsvarerens klare antydning om at helsearbeiderne overreagerer.— Etter mitt syn har disse to vært særlig tålmodige før de gikk til anmeldelse av kvinnen. Det hører med til historien at drapstruslene ikke bare har rammet de helseansatte. Også familiemedlemmer av dem, inkludert en sønn på ni år, har mottatt drapstrusler fra denne kvinnen. Sønnen fikk også skremmende og plagsomme trusselmeldinger da han var 14 år. Drapstruslene har preget barna til denne helsearbeideren, sier Keller-Fløystad.

- Ventet med å anmelde

Bistandsadvokaten sier de to helsearbeiderne, da trusselflommen startet, ventet med å anmelde forholdet.

— De håpet det ville avta. Men truslene fortsatte å komme, sier Keller-Fløystad.

De har blitt drapstruet på det groveste i fire og seks år

Jannicke Keller-Fløystad, bistandsadvokat

I det siste er det spesielt den ene av de helseansatte som har fått unngjelde, ifølge bistandsadvokaten.

— Hun har forsøkt å ignorere truslene, nok en gang for å se om de avtok. Men tvert om har antallet trusler eskalert. Når man, slik disse to har opplevd, blir drapstruet på det groveste i fire og seks år, da er man ikke lenger profesjonell. Da er man en fornærmet i en sak.

Keller-Fløystad avviser også at den trusselsiktede og trusseldømte kvinnen ikke har vist «vilje, ønske eller evne» til å gjøre noe med truslene, slik forsvareren har sagt.

«Du er jo ikke hjemme»

— Hun har vært involvert i og anmeldt for mer alvorlige handlinger enn bare å true tidligere, mot andre. Det gjør at mine klienter blir engstelige når barn også blir truet. Det har også kommet meldinger fra kvinnen til en av mine klienter, der det sto «du er jo ikke hjemme». Da frykter man jo at hun kan ha vært utenfor boligen.

Ifølge Keller-Fløystad har kvinnen også forklart, i en tidligere rettssak, at hun har vært utenfor boligene til begge de fornærmede.

Jeg vil ikke bagatellisere alvoret i dette

Erik Johan Mjelde, forsvarer

— Mine to klienter er faktisk redde for at det kan skje noe, siden kvinnen har gjort mer alvorlige ting enn å true tidligere.

Keller-Fløystad påpeker også at hennes klienter har møtt den trusselsiktede kvinnen for å prøve å komme i dialog og oppklare eventuelle misforståelser. Møtet skjedde i fjor sommer, mens kvinnen satt i fengsel. Det var kvinnens forsvarer som ba om dette møtet.

— Oppfølging har vært forsøkt, uten at det har hatt effekt på drapstruslene.

- Vil ikke bagatellisere

Kvinnens forsvarer, Erik Johan Mjelde, sier han ikke ønsker noen polemikk med de fornærmede i saken gjennom media.

— Klart jeg skal være forsiktig med å si hvordan slike trusler oppfattes og mottas. Jeg vil ikke bagatellisere alvoret i dette. Poenget mitt er at kvinnen selv gang på gang presiserer at hun ikke mener å oppnå at helsearbeiderne blir skremt. Men å sende disse drapstruslene er blitt en sykelig hang for henne. Hun vet ikke hvorfor hun ikke klarer å stoppe, sier Mjelde.

— Det er derfor psykiatrien er så vanskelig. Men en hver uheldig melding fra en pasient må vurderes individuelt. Rettsvesen og politi er ikke løsning på psykiatriske utfordringer. Denne saken har vist at gjentatte dommer og nesten to år i fengsel ikke fører til en endring. Det understreker at politi og fengselsmyndigheter ikke er riktig instans.