— Dersom vi hadde gjennomført en offentlig utredning og offentlige høringer, tror jeg ikke utflyttingen av statlige tilsyn fra Oslo ville funnet sted, sier Christine B. Meyer.

— Sentrale politikere må spørre seg om de faktisk har makt til å gjennomføre radikale beslutninger, selv når de kan regne med flertall for en sak i Stortinget.

Høyres Pol Pot

Fredag var byråden for finans, omstilling og konkurranse tilbake i sin tidligere rolle som førsteamanuensis, da en gruppe UiB-studenter i politisk økonomi fikk en noe uvanlig forelesning i Rådhusets toppetasje.

— Dette ble veldig fjernt fra den teoretiske tilnærmingen på Universitetet, sa student Ellinor Kristiansen etter møtet.

For byråden fortalte frimodig om en prosess hun kjenner fra innsiden: Flyttingen av syv statlige tilsyn fra Oslo i regi av tidligere arbeids- og administrasjonsminister Victor Norman. Som statssekretær under Norman var Meyer helt sentral i flytteprosessen.

Flyttingen var omstridt. Meyer berettet om en massiv motstand fra fagbevegelsen, de ansatte, byråkratiet, akademikere og Oslo-politikere i flere partier - inkludert Høyre selv. Erling Lae sammenlignet Norman med Pol Pot i en opphetet TV-debatt, og Aftenposten skrev om «hatet mot Oslo». Selv om regjeringen kunne regne med flertall i Stortinget, var hinderløypen lang.

— Radikale beslutninger er spesielt krevende i Norge, for vi har så sterke tradisjoner for å involvere interessegrupper i beslutningsprosessene. Selv var vi opptatt av at politikerne skulle bestemme. Flyttevedtaket handlet om å ta makten tilbake til de folkevalgte, sa Meyer.

Oslo mot Norge

Dermed hoppet regjeringen over den offentlige utredningen og høringsrunden som er vanlig i slike beslutningsprosesser. Og den la en strategisk plan, som blant annet handlet om å bygge en allianse av resten av landet mot Oslo, og få byer som Bergen, Haugesund og Tromsø til å spille på lag.

Noe av den sterkeste motstanden kom fra byråkratiet selv.

— Byråkratene viste en klar egeninteresse og et uvanlig sterkt engasjement i denne saken. De var spesielt sterkt imot flytting av ansvar og oppgaver mellom departementene, som det til slutt ikke ble noe av. Det var en klar revirkamp, sa Meyer.

Hun trakk frem skjebnen til den ferske Regionalmeldingen for å illustrere hvor vanskelig det er å få gjennomført drastiske politiske endringer i Norge.

— For hvert eneste trinn i beslutningsprosessen blir det politiske resultatet mer utvannet. Det handler ikke bare om at folk kan være uenig, men minst like mye om at det bringes inn så mange hensyn at resultatet må bli tannløst, sa Meyer.

- Vellykket utflytting

Hun mener at den massive kritikken mot tilsynsflyttingen stort sett har vist seg å være feilslått, på tross av problemene i Sjøfartsdirektoratet.

— Flyttingen har vært enda mer vellykket enn vi forutså. Tilsynene er blitt sterkere og mer uavhengige, og flere ansatte ble med på flyttingen enn forventet. Jeg skulle ønske meg enda mer utflytting av arbeidsplasser fra Oslo, sier Meyer.

FOLKEVALGT ENGASJEMENT: Vi velger ikke politikerne våre for at de skal administrere Norge, men for å få gjennomført politikk, sier Meyer. Foto: Tor Høvik
Høvik, Tor