• Vi har en verdensstjerne her, crooner Andreas Skjold på jazzsvensk ý og Øystein Søbstads saksofonsolo blåser eksosen ut av Håkonsgaten.

Rundt respatexen i selskapslokalet i nummer 24 er det aprilmøte i Old Times, klubben som samler oldtimerne i det bergenske jazzmiljøet. De som sto på scenen glade swingkvelder på 1950— og 1960-tallet. På Neptun, i Speilsalen, Fløirestauranten, KP-nattineene og danseskoledansene på Grand.

Ja, i Kjøpmannen, Turnhallen, på Rosenkrantz og Chianti for den jazzsaks skyld.

Her er vi blant jazzvenner som har spist nachspiel-lapskaus med Airmen Of Notes på avgåtte Symra, vært hentesjåfører for Count Basie, nattjammet i Starefossen med Stan Getz, lyttet til Chet Bakers trompet på kafé Ulriken, turnert med Alice Babs - og kanskje vært kjæreste med Laila Dalseth for det vi vet, før hun forlot Bergen for bestandig i 1960.

— Dette er jazzens eldrebølge, humrer Haakon P. Bjørkhaug, veteranbassist og en av gudfedrene i det lokale jazzmiljø, fra The Mixmasters-tiden i femtiårene til gjenoppstandelsen med Made In Bergen på nittitallet.

Krevende publikum

I karnappet ut mot Sigurds gate blir Fana Storband introdusert av «president» Andreas Skjold - en levende legende med 25 tromboneår i stjernedryss i Sverige.

Seksten storbandblåsere vet at et mer krevende og kyndig publikum enn kveldens, kan de knapt få.

— En ære å få spille i denne forsamling, sier orkesterleder Øystein Søbstad, ingen hvemsomhelst han heller. «Jazzdoktoren» med internasjonal saksofonkarriere, fra Blue Masters på 1960-tallet, via West Coast Jazz med Knut Kristiansen og Grethe Kausland og Bergen Band til dagens Fana Storband.

Fra Toms Hotell til hele verden. Han minnes sitt første møte med denne jazzkremen.

— Husker at jeg kom med trompeten i en papirpose, smiler han - og lar storbandet kline til. Med Cole Porter.

Håkonsgaten utenfor blir Memory Lane for en stakket stund.

Mannfolk med fiff tramper takten, damene blir slørete i blikket.

Som de ble på Neptun i 1958 ...

«Without A Song»

Old Times ble jazzbarnet døpt i november 1993. «Noen» hadde snakket sammen og funnet ut at bergensjazzen var bevaringsverdig nok til at gamle jazzvenners klubb burde stiftes.

«Noen» som husket glade jazzdager way back when, med Jørg Fr. Ellertsens The Golden Club i Logen, smekkfulle jazzhus i KP - og The Quins, kåret til «Landets beste danseensemble» av BT i 1958 ý dessuten Ella og Oscar på besøk.

I minneboken finnes også lokale storheter som Eivind Sannes på pianoet, trompet-trioen Bjarne Eik Sæbø, Magne Sangolt og Helge Knudsen, Leif Nygaard på bass, Magnus Dyrlie på trommer, Palle Moene på gitar, Tore Faye med klarinetten, Laila Dalseths karakteristiske sound, Vegard Hansen som vokalist og kapellmester på Stjernesalen - og Andreas Skjold med trombonen.

For et sololag!

«Without A Song» synger Oddbjørn Hanto foran Fana Storband ý og damebordet med korjentene fra Jazzå smelter.

På kjøkkenet styrer «kjøkkensjef» Vegard Hansen med kontante meldinger, skjærer Marble Marmor med sjokoladetrekk og etterfyller kaffekanner.

— Det skulle vel passe med «You Make Me Feel So Young» i denne forsamlingen, smiler Hanto i mikrofonen.

Og damebordet smelter igjen.

Månedlig møtested

Det startet i november 1993 i Berits selskapslokaler i Strandgaten, fortsatte på Victoria og Grand, før lokalet i Håkonsgaten nå er blitt gamle jazzvennenes innspilte månedlige møtested.

— Ka' het han pianisten til Duke Ellington som døde tidlig? spørres det. - Billy Strayhorn, svarer Bjarne Eik Sæbø etter to sekunders betenkningstid.

Samme Sæbø kunne du lese om i Gunnar Staalesens Bergenstrilogi, han som spilte trompet på KP-nattineene.

— Det var alltid stappfullt, til tross for parallelle konserter i KP og Ole Bull.

Og så er det tid for å gratulere klubbmedlem Einar Eriksen med overstått 70 års dag.

Jazzentusiasten må frem på gulvet, får blomster og takkens ord for mangeårig engasjement, ikke minst som skrivende jazznyter.

— Jeg er grepet av jazzens magi, det er jeg som skal være takknemlig, parerer Eriksen.

— Jazzen har skapt akkorder i mitt liv, betror han, til applaus.

Mellom storbandets Gershwin og Ellington.

Klart for jam

Etter utblåsningen i karnappet er det tid for loddsalg og kjærkomne driftsinntekter. Så ryddes scenegulvet. Det er tid for jam. Mange har tatt med seg «hornet». Først jentekoret Jazzå med sine femti pluss, deretter fylles scenen av basser, slagverk, trompeter, gitarer og Marion Mundals vakre stemme.

Og «Each Day Is A Valentine's Day».

TRØKK: Fana Storband begeistret medlemmene i Old Times – gamleguttas jazzklubb.<p/>FOTO: HELGE SKODVIN