Silje Stavrum NorevikTre båtbauger stikker opp av vannet. En uro av små båtdeler henger på land. Overalt i terrenget rundt Hardanger Fartøyvernsenter får man øye på store og små skulpturer. Av og til må man lete litt. Ved sjøen, to båter nesten sydd sammen. Inne på verftet en slangeaktig, elastisk installasjon av oppkuttete, grønne robåt-årer. Fjorten kunstnere deltok på en ukeslang workshop på museumsverftet. De fikk utdelt skrapmateriale som det skulle bli kunst av. Men det startet ikke helt harmonisk.

— Noen av båtbyggere som jobber her syntes det var noe tull. Men etter hvert ble de hektet, og snakket om kunst hele døgnet, forteller Ragnhild Margretha Tananger.

Workshopen startet med at en båt ble sluppet 20 meter ned mot bakken. Gjenbruk av gammelt båtmateriale har vært selve utgangspunktet for den idémyldrende virksomheten.

Båten og mennesket

— En stor del av den norske identiteten er knyttet til båten. Men den norske båten er ikke noe særegent norsk, snarere tvert imot. Fremfor noe annet representerer båten samhandling mellom mennesker, nasjoner og kontinent. Impulsene fartøyene hadde med seg hjem til gamlelandet, kan spores i det nye som ble bygget, sier Solfrid Aksnes på vegne av prosjektgruppen. Hun er leder for Harding Puls, et tverrfaglig kunstnerforum. «Frå vrak til kunst» er et tett samarbeid mellom dem og fartøyvernsenteret.

— Det er ikke bare som fremkomstmiddel på sjøen at båten fengsler. Båten har også vært inspirasjonskilde for kunstnere, og vist seg i billedkunst, poesi, musikk og drama. Vi ønsket å fokusere på inspirasjonskilden båten. Hva er det med båten som har inspirert kunstnere så kraftig gjennom tidene, og hva skjer når vi lar kunstnere boltre seg med tema båt?

Med spor av historie

Keramiker Joy Kvamme er kunstneren bak uroen som nå utstilles utenfor Hardanger Fartøyvernsenter. Kvamme har brukt materiale fra båten som ble sluppet ned. Den var kompostklar, blir vi bedt om å understreke.

— Først fant jeg en grønn plastikkslangebit midt oppe i alt det grå og brune. Dette er hjertet av båten, tenkte jeg. Etter hvert fant jeg også en skiftenøkkel som må ha blitt mistet, og så, en skosåle. Dette levendegjorde båtens historie for meg, forteller Joy Kvamme.

Et viktig aspekt ved prosjektet har vært nettopp å belyse forholdet mellom kunst og båt, båtbyggeren som kunstner.

Også omgivelsene påvirket arbeidet.

— Det er en fantastisk plass å være, folk oser idealisme. Jeg ble nesten distrahert hvor enn jeg snudde meg. Det var alltid en ny farge, en ny form. Båtbyggerne gjør en fantastisk jobb som holder håndverket i hevd, og tar vare på en felles kulturarv, legger Kvamme til.

For er det generasjoners bruk av båten som har utviklet båtens vakre linjer, eller har også båtbyggerens estetiske sans spilt inn? Slike spørsmål var fundamentale under det kreative kaoset som rådet fartøyvernsenteret i mai.

Tilbake i verkstedet på Strandvik er hun fortsatt hektet på motorer og kobberør. Hun savner den karakteristiske tjærelukten på museumsverftet.

— Der sto vi ute uansett vær, og det har jeg tenkt å fortsette med. Det er så fint å komme bort fra ensomt arbeid i verkstedet til et kollektivt, inspirerende miljø.

Kunst i grenseland

Inne i museumsverftet står Aud Bækkelunds sagbladskulptur, eller en tredimensjonal tegning i luft, slik kunstneren selv beskriver verket.

— Jeg valgte heller å lete i metallcontaineren. Forholdet mitt til båtmotivet er litt ambivalent fordi det ble så mye brukt på 80-tallet. Samtidig er sagbladet viktig i båtbyggingen, påpeker Bækkelund.

Hun er opptatt av at utstillingen skal være en oppdagelsesreise, man skal undre litt på hva som tilhører kunstens verden og hverdagsverden, rett og slett skjerpe blikket. For hva er egentlig kunst, og hva er skrap, både på verftet, og i vår hverdagsverden?

Til tross for at skulpturene ble skapt i løpet av fem intense dager, prosjektet har vært planlagt i flere år. I år ble prosjektkronene innfridd. Slik ble det dobbeltustilling på Hardanger Fartøyvernsenter. Fotoustillingen «Auga som ser» sorterer under samme tema, kunsten og båten. Men her har fire fotografer brukt et helt år på å fortolke miljøet rundt fartøyvernsenteret. I høst reiser deler av utstillingen på undervisningstokt med S/J «Mathilde». Tilbake til inspirasjonskilden.