Einar Engelstad

Det ble en festkveld for et fullsatt Madam Felle da skotske Jackie Leven var på et av sine etter hvert mange besøk her i byen.

Han er kanskje ikke blant de mest markante i dagens underholdningsverden, men han har en tallrik og trofast tilhengerskare. Til sommeren fyller den fargerike skalden 60, men det ser ikke ut til at han har tenkt å trappe ned med det første. Og merkelig nok ser han bare ut til å bli bedre og bedre med årene.

Jackie Leven har vært i Bergen før, selv om vi skal passe oss for å sette det lett belastende stemplet norgesvenn på mannen. Og han klarer stadig å fornye seg. Musikalsk beveger han seg i et slags folkrocklandskap med et lett gjenkjennelig keltisk souluttrykk. Den skotske Van Morrison er han blitt kalt, men det er en likevel en markant forskjell. Jackie Leven er atskillig morsommere og mer fornøyelig enn den irske grinebiteren.

Om Jackie Leven imponerer som låtskriver og sanger, er det likevel ingenting mot fortelleren og entertaineren. Mannen er et utømmelig oppkomme av gode historier, og det som kanskje er det merkeligste av alt.

Han gjentar aldri seg selv. De fleste artister har innøvde mellomstikk mellom låtene som sjelden er så improviserte som de gir inntrykk av. Men jeg husker da han spilte to dager på rad på Garage for noen år siden. Ikke en eneste anekdote var den samme — selv på konsert nummer to.

Nylig kom Levens siste album «Gothic Road», som er det snart tjuende i rekken etter at han gjenopptok karrieren for femten år siden. Det ble selvsagt en god del fra dette, men også noen gamle perler. Ulastelig fremført med fingerferdig gitarspill og den lett gjenkjennelige malmfulle røsten.

Vi fikk høre anekdoter om punkens gudfar Malcolm McLaren, som døde for et par dager siden, og om den gang tidlig på 80-tallet da Leven var leder for det noe atypiske punkebandet Doll By Doll. Om den engelske statsministeren Gordon Brown som Jackie Leven gikk på skolen sammen med i sin tid. Og om folk han møtte da han spilte i Haugesund dagen før.

Levens låter er ofte melankolske og dreier seg om død, begravelser og tristesse. Men du forlater likevel en Jackie Leven-konsert med et bredt smil om munnen.

Enig med vår anmelder? Syng ut her.