– Fordi vi har en svak økonomi, har vi måttet tenke utradisjonelt og kreativt. Vi jobber blant annet tverrfaglig for å få mest mulig ut av midlene, sier ordfører i Meland kommune, Nils Marton Aadland.

Kvaliteten på kommunens tjenester er åtte prosent bedre enn landsgjennomsnittet. Inntektsnivået til kommunen er åtte prosent under gjennomsnittet.

Lik inntekt, ulik kvalitet
For å se hvor mye kommunene får ut av velferdspengene, har regjeringen sammenlignet nivået på tjenestene med kommunens frie inntekter, som omfatter rammetilskudd og skatteinntekter

Kommuner med høye inntekter, har gjennomgående høyere kvalitet på tjenestene. Det ert imidlertid forskjell på kvaliteten mellom flere kommuner med lik inntekt.

– Noen kommuner får lite ut av ressursene sine. De er lite effektive sammenlignet med andre, sier professor i samfunnsøkonomi ved NTNU i Trondheim, Lars Erik Borge.

Forskjellene kan også skyldes at målingene ikke fanger opp alle tjenestene, og at de korrigerte inntektene ikke gir et fullstendig bilde av kommunens økonomiske rammebetingelser.

– Lokalpolitikken virker
I Sogn og Fjordane har innbyggerne i Stryn og Eid kommuner ti prosent lavere inntektsnivå enn landssnittet, og har dermed lavest inntekter i fylket. Likevel er de over gjennomsnittet gode på kommunale tjenester. Motsatt vei har Årdal kommune fylkets fjerde høyeste inntektsnivå, men nest dårligste kvalitet på tjenestene.

Oddbjørn Bukve er professor i organisasjon og styring ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Han forklarer forskjellene blant annet med ulike prioriteringer i landets kommunestyrer.

– Vi ser store kvalitetsforskjeller mellom ellers like kommuner, sier Bukve.

Han tror det handler om direkte press fra velgerne – og ulike utfordringer i hver enkelt kommune.

– Det er en indikator på at lokalpolitikken virker, og at kommunepolitikerne har ulike prioriteringer, sier Bukve.