OLA HENMO Aftenposten/BT

Dette mener studentene om de ulike lærestedene!

Les flere stud. mag.-saker her!

De finner sjel der andre bare oppdager slitasje, fjordgløtt der andre bare ser ruvende naboblokker og lukter potensial der folk flest bare kjenner stank av råte. Attpåtil følges bransjen med argusøyne av myndighetene etter flere tilfeller av rent bedrageri i vinter.

Hva er egentlig i veien med disse eiendomsmeglerne, de som får forvalte vårt livs største og viktigste investeringer?

Stemplet av mediene. Først og fremst en mangel på teoretisk opplæring i selve faget, skal vi tro de fire entusiastiske studentene vi treffer hos Handelshøyskolen BI i Nydalen, i det de muligens vil beskrive som lyse og luftige lokaler, attraktivt beliggende, med alle fasiliteter i umiddelbar nærhet.

— Vi føler oss litt stemplet av mediene. Det er faktisk mange flinke folk der ute. Men bare én av tre meglere har utdanning i faget. I Oslo er tallet rundt to av fem. Boligmarkedet blir tryggere for alle når det blir høyere kvalitet på meglerkorpset. Bransjen har stort behov for oss, mener Elisabeth Maudal.

Laila Bøvre Tugay påpeker at meglerfirmaene snart kan velge og vrake blant teoretisk skolerte kandidater.

— Antall søkere til studiet har økt voldsomt på noen få år, forteller hun.

I likhet med Maudal, Kjetil Nilssen og Daniel Nøkleby er hun overstrømmende begeistret for den treårige utdanningen:

— Veldig spennende og variert. Vi lærer jus, økonomi, psykologi, etikk, markedsføring og salg, forteller hun.

Høy status? Det virker jo betryggende. Men hvor støtt virkelighetssyn har egentlig dagens studenter? I studmag-undersøkelsen er alle studenter spurt om deres fremtidige yrke nyter høy status og anseelse. I snitt støtter bare 8 prosent av landets bachelor-studenter utsagnet. Blant kommende jurister er andelen 18,5, blant fremtidens sivilingeniører 23 prosent.

Og hos studentene på eiendomsmegling er den 28 prosent!

— Jeg tror mange tenkte på dyktige, hyppig medieomtalte kjendismeglere som Poppe, Sørholt og Norvik da de svarte, lyder Daniel Nøklebys forklaring.

— Enig. Antagelig er det også derfor så mange av oss har svart at vi kommer til å få god lønn. Mange har nok et litt urealistisk bilde av hva man går til, sier Kjetil Nilssen.

Selv har han siden ungdomsskolen visst at han skal bli eiendomsmegler. Tanken på å trekke i dress og bruke helgene til å fyke i skyttel mellom fremmede menneskers hjem, har aldri avskrekket ham.

— Eiendom er utrolig spennende. Jeg brenner for dette yrket. Jeg vet at det blir mye jobbing, men det er jeg innstilt på, sier han.

Daniel Nøkleby også: - Jobber gjerne døgnet rundt, jeg. I alle fall i noen år.

Trygt og ærlig. Alle fire bedyrer at vi skal kunne føle oss trygge når vi lar et salg gå gjennom dem.

— Vi gis et enormt ansvar. Det er utrolig viktig for folk at vi gjør en ordentlig jobb. Det tar vi på alvor, sier Elisabeth Maudal. Hun kan ikke love oss at fremtidens annonser blir fri for floskler. Men det som står i dem, kommer til å være sant.

— Vi flirer en del av det som skrives, vi også, medgir de. Andre ganger bare vrir de seg i stolen. Som da et stort boligprosjekt i Oslo nylig forsøkte seg med «Penthouse søker Playboy».

— Drøyt. Et kjønnsdiskriminerende brudd på markedsføringsloven, slår de ansvarsfullt fast.

INGAR STORFJELL/AFTENPOSTEN