Tyskerjentene og deres barn

I vår hadde journalist Helle Aarnes en artikkelserie om ”tyskerjentene” i Bergens Tidende. Hun fikk den store journalistprisen for arbeidet sitt.

Det er en kjensgjerning at mange tyskerjenter og deres barn ble straffet hardt etter krigen og at det offisielle Norge aldri har tatt et oppgjør med dette. Artikkelserien til Helle Aarnes sjokkerte mange lesere, spesielt de yngre som ikke har visst mye om den norske behandlingen av tyskerjentene og deres barn.

Artikkelserien førte rimeligvis også til mye debatt, og selv over 60 år etter krigens slutt eksisterer det oppsiktsvekkende holdninger til disse jentene og deres barn.

Sjokkerende

Jeg synes det er sjokkerende å lese at tidligere journalist i Bergens Tidende, Harry Frøysland, kan få seg til å skrive at barn av norske mødre og tyske fedre ikke kan forvente å få noen form for unnskyldning før deres mødre har bedt:

” om unnskyldning for sin antinasjonale oppførsel og de konsekvenser det fikk for de barna som ble en følge av dette."

Slike meninger viser med all tydelighet at vi her i Norge slett ikke er ferdig med oppgjøret etter krigen.

Ved Statsarkivet i Bergen er det oppbevart arkivsaker som kan fortelle enda en del av krigsbarnas historie, om overdødelighet blant dem.

Arkivmapper om krigsbarn

I siste utgave av Bergensposten forteller Yngve Nedrebø om mappene om krigsbarn og hvilke opplysninger disse gir om krigsbarna og deres skjebne.

I 2007 ble 759 mapper fra arkivene etter Abteilung Lebensborn avlevert fra Fylkesmannen i Hordaland til Statsarkivet i Bergen.

De 759 mappene gir opplysninger om barn født av norske mødre og tyske fedre. På grunn av at noen av kvinnene fikk flere barn/tvillinger inneholder disse mappene opplysninger om 774 barn.

Lebensbornmappene er ofte i bruk, spesielt fordi de kan fortelle bortadopterte om deres biologiske foreldre. Innsyn i disse sakene skal gå gjennom fylkesmannen.

Lebensborn i Norge

Lebensborn (”livskilde”) var en betegnelse som ble tatt i bruk av tyske myndigheter i 1935, og brukt om tiltak Reichsfuhrer SS Heinrich Himmler satte i gang for å øke fødselstallene i Tyskland.

I utgangspunktet var det snakk om en forening som skulle arbeide for å hjelpe ugifte mødre. Hjelpen skulle bestå i gratis klinikkopphold, tilbud om barnehjem, og økonomiske bidrag. Under annen verdenskrig ble det opprettet Lebensborn-organisasjoner i noen av de landene som tyskerne okkuperte.

Disse organsisajonene skulle i hovedsak ta seg av uektefødte (barn født av ugifte foreldre) barn med tysk far. I Norge ble det opprettet Lebensborn i oktober 1940, og Lebensbornorganisasjonen fikk større betydning enn i mange andre land.

Mens det i mange land bare ble opprettet et Lebensbornhjem var det mange i Norge, tre i vårt nærmeste område. Disse tre hjemmene var på Hop, Moldegaard på Os og på Stalheim i Voss (Vossestrand).

Krigsbarna – barnedødelighet opp mot 15 %

Statsarkivar Yngve Nedrebø har gjennomgått arkivmappene etter Abteilung Lebensborn i Hordaland. Han har laget statistikk over hvor barna var i 1951, hvor mange som var døde eller forsvunnet og tallene er foruroligende.

Mens dødeligheten for vanlige norske barn var i underkant av 3 %, var de samme tallene blant de 774 barna med tysk far og norsk mor mellom 10,3 og 15 % .

Ved å splitte opp materialet med dødsfallene etter fødselsår fant Yngve Nedrebø at dødeligheten blant disse ”tyskerbarna” var økende etterhvert som krigen gikk.

Mens 6% av «tyskerbarna» født i 1943 døde, 10% av dem født i 1944, og for dem som var født i 1945 var dødeligheten på hele 14,7%! Forskjellen i dødelighet mellom krigsbarn og andre norske barn var altså enorm.

Det kan synes svært vanskelig å skulle forklare den ekstremt høye dødeligheten blant barna i dette materialet med naturlige årsaker eller tilfeldigheter. Barn født utenfor ekteskap har i tidligere tid som regel hatt lavere fødselsvekt og høyere dødelighet enn andre barn, men ikke med så enorme utslag som vi ser i dette materialet.

5000 barn drept

I artikkelen ”Lebensborn, tyskerbarn og barnedødelighet” skriver Nedrebø også noe om årsaker til at mange barn med tysk far og norsk mor ikke vokste opp:

”Det er kjent at tyske leger i Tyskland i løpet av krigsårene skal ha tatt livet av om lag 5000 barn som ble regnet som «mindreverdige». Også noen barn fra Lebensborn i Tyskland ble overført til institusjoner som avlivet barn. Også i Norge har det vært snakket om at enkelte av krigsbarna kunne være tatt av dage under eutanasi-programmet. Men det kan neppe forklare de høye prosentandelen vi finner, og slett ikke at det var i 1945 dødstallene var høyest.

Episode på Kvinneklinikken

Vi har beretning om en episode på Kvinneklinikken i Bergen fra våren 1941. En jordmorassistent kom hjem til familien sin og fortalte at hun og de andre fødselshjelperne var gitt ordre om å forholde seg passive under en fødsel av et barn der moren var norsk og barnefaren tysk. Jordmorassistenten fortalte at barnet døde”.

Hvorfor dødeligheten blant de 774 krigsbarna fra vårt område var så ekstremt høy har vi ikke gode nok forklaringer på – så her er det åpentbart behov for nærmere undersøkelser.

Les hele Yngve Nedrebøs artikkel: ”Lebensborn, tyskerbarn og barnedødelighet” (pdf)

Eller les andre andre artikler fra det siste nummeret av Bergensposten (pdf)

Lenker på www.bt.no

Barnebilde fra Lebensborn-materialet.
Faksimile av Bergensposten nummer 2 2008.
Paul Sigve Amundsen