ARNE LUTRO (tekst og foto)

— Jeg ser ingen spor i snøen. Fortsett frem mot neste grensemerke og legg kursen mot Vardøfjell.

Piloten fra 339-skvadron lener seg mot helikoptervinduet og ser ned i det hvite landskapet mens han gir ordrer til styrmannen.

Maskinen flyr sakte fremover. Her gjelder det å holde seg på rett side. Vi er helt i grenseland.

Beskyttes med skarpt

Rett under helikopteret står de gule og røde grensestolpene med fire meters mellomrom. Midt imellom stolpene går den grensen mellom to av verdens rikeste og fattigste land.

Hvert år kommer mellom en og to illegale innvandrere inn over grensen til Finnmark. Hvor mange som prøver seg, eller som klarer å komme over uten å bli oppdaget, er det ingen som vet. Men vi vet at lykkejegerne i hovedsak kommer fra Georgia eller Afghanistan via Russland.

Det er disse rike Europa skal beskyttes mot. Med skarpe skudd om nødvendig

— Du bør ha tenkt gjennom hva som kan skje på forhånd. Men man vet aldri hvordan man vil reagere dersom man kommer i en «skarp» situasjon, sier Kai-Roger Mørk (22).

Schengens yttervegg

Den unge mannen fra Nesttun er en av rundt 200 grensejegere som døgnet rundt 365 dager i året vokter Norges grense mot Russland - en av Schengens yttervegger.

Hans tre 19 år gamle lagkamerater fra Fyllingsdalen og Laksevåg er født samme året som visjonen om et passfritt Europa, i 1985. Men det skulle ta seksten år før Norge meldte seg inn. 25. mars har Norge treårsdag som Schengen-land.

I dag teller den eksklusive klubben femten medlemsland. Storbritannia og Irland er de eneste EU-landene som ikke er med.

På feil side av linjen

De fire lagkameratene vet godt hvilket ansvar det er å gå med skarpt i lommen på patrulje langs grensen.

— Vi har heldigvis ikke vært i noen «situasjoner» enda. Vi har fått ordre om å øke beredskapen en gang. Men stor sett er det bare turister eller fiskere som forviller seg over grensen ved en feiltakelse eller for å ta bilder, sier Tore Borvik fra Fyllingsdalen. Han legger ikke skjul på at han liker spenningen som følger med jobben.

Men det er ikke hvem som helst som får oppleve vinterlandet øst i Finnmark med helikopter og snøscooter.

For å bli grensejeger må man gjennom et halvt års knallhard opplæring ved Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) like ved Kirkenes. Tåler rekruttene treningen blir de belønnet med en gul og svart snor på uniformen - som et bevis på deres jegerstatus.

Deretter blir de sendt ut i ingenmannsland i seks måneder med ordre om å hevde norsk suverenitet, overvåke grensen og å fungere som lovens forlengete arm langs Schengen-grensen.

Heldig og selvstendig

— Dette er en av de kuleste jobbene du kan ha i førstegangstjenesten. Her gjør vi noe ordentlig. Vi leker ikke krig. Og vi lærer å bli selvstendig, sier Tore.

De tre andre nikker i takt. Som grensejeger må man lære å stole på seg selv og sine lagkamerater. De kan være ute i ødemarken i en uke i slengen, uten å se snurten av befal eller andre mennesker.

Men de lider ingen nød. Hver uke kommer helikopteret med tørr ved, god mat og fersk snus.

På observasjonspostene med høye utkikkstårn har de tilgang på det meste en rastløs ungdom behøver - PlayStation, DVD-filmer og satellittfjernsyn. Og på kjøkkenet byttes det på å lage pizza, vafler og ferskt brød.

Lykkens bismak

Men luksusen kommer med en bismak. For gjennom kikkerten i utkikkstårnet blir de hjelpeløse vitner til fattigdommen på andre siden av grensen. Kontrasten mellom deres egen situasjon og den til de russiske kollegaene er stor.

— Vi kan vi se over på de russiske grensevaktene. Tårnene deres er i dårlig forfatning og ofte har de bare en oljeovn å varme seg på. Da tenker jeg at vi er veldig heldige som bor i Norge, sier Tore og virker nesten skamfull over å ha det så bra.

— Men man blir nok litt kald og kynisk i forhold til det hele. Jeg orker jo ikke tenke på det hele tiden, legger Kai-Roger til.

FLYBÅREN SNUS: Hver uke flys tørr ved, god mat og fersk snus ut til grensejegerne på utkikkspostene langs Norges grense mot Russland. Det er ikke mange som får slik service under førstegangstjenesten.

UTPOST: Vardøfjell observasjonspost rager 40 meter over fjelltoppen. Når grensejegerne har fri fra ukikkstårnet kan de velge mellom DVD'er, PlayStation og en mengde fjernsynskanaler i hytter under. De lider ingen nød på Norges utpost..

LOVENS LANGE ARM: - Å være grensejeger er en av de kuleste jobbene du kan ha i førstegangstjenesten. Her gjør vi noe ordentlig. Vi leker ikke krig, sier Tore Borvik (19) fra Fyllingsdalen.

INGEN SOFAGRISER: - Dette er ingen tjeneste for sofagriser, sier Morten Asphaug. I seks måneder må de fire bergenserne, (fra v.) Jan William Kringlen, Tore Borvik, Morten Asphaug og Kai-Roger Mørk, patruljere langs Norges 196 km lange grense mot Russland. Ingen skal få slippe forbi ubemerket.