— Kakk han då!

— Jeg prøver, men han spreller så grådig!

Å fiske er ikke alltid like enkelt. I hvert fall ikke når garnene er fulle av røye og ørret som nekter å ligge stille når Markus Malmo (14) og Haakon Skeie (14) fra klasse 9G skal hente inn fangsten.

De to 14-åringene har sin andre tur i robåten på Inste Rødlivann på Os denne dagen. I flere uker har elever fra Gimle skole kommet for å trekke og sette garn, hver eneste ettermiddag i uken. Målet er å fiske opp rundt 100 kilo røye og ørret, for å hjelpe Bergen Jæger- og Fiskerforening (BJFF) med å redusere det store antallet fisk i vannet.

— Det er gøy hvis vi får fisk. Sist var det ikke så moro. Vi rodde i evigheter i motvind og fikk bare to stykker til sammen, forteller Markus.

Dumt for fisken ...

Fisken har ikke vært like tilbakeholden og sjenert denne gangen. Heldigvis. Bøtten er snart full av små og ikke fullt så små ferskvannsbeboerne med gjeller.

De fire garnene går ut igjen, to av dem plassert nærmere et elveutløp denne gangen. Guttene passer på at garnet er stramt og rett og helst uten floker, mens Linn Nordrehaug fra BJFF passer årene.

— Tenk hvis det kommer fisk i garnet nå når vi setter det ut, sier Haakon.

— Dumt for fisken det! Da kan den bare stå der til i morgen, ler Markus.

Sushi rett fra buken

Guttene foretrekker fisking og friluftsliv fremfor klasseromsundervisning.

— Bedre enn matte og naturfag, i hvert fall! synes de unge fangstmennene med fiskeslo på regnbuksene. Det er lett å glemme at turen ikke bare er kos. Elevene har studert økosystemet i myrlandet rundt vannene, og tallmaterialet de samler inn skal senere bli sprell levende eksempler i statistikken.

Tilbake ved naustet er det tid for dagens teoretiske bit, der naturfag og matte likevel sniker seg inn.

— Dessverre! sukker guttene. Men aller først må Haakon og Markus sammenlikne fangsten med klassekompisene som har vært ute med den andre båten i Yste Rødlivann. Resultatet blir 610 gram mot 380 gram i favør robåt nummer to.

— Men vi vinner sammenlagt, sier Markus skråsikkert og teller opp nitten røye og ørret i bøtten.

— Det var litt ekkelt i begynnelsen, men nå går det greit. Jeg vasker fisken i vannet, og dusjer når jeg kommer hjem, sier Sondre (14). Han har fått god trening i sløye fisk løpet av tre turer til Os.

— Jeg kunne det fra før, men var ikke særlig flink. Tror jeg er blitt bedre nå, sier fiskeaspiranten og tilbyr Jan Monsen fra Bergen Jæger- og Fiskerforening litt rogn.

— Sushi, gliser Monsen og forsyner seg med en liten håndfull, til tenåringenes store forskrekkelse.

Kamp mellom fisk og folk

All fisken veies, måles og arts- og kjønnsbestemmes. Til slutt regner elevene ut K-faktoren, som viser hvor mye fisken veier i forhold til lengden. Ørretene og røyene er mange om maten i dette vannet, og resultatet blir dermed massevis av slanke sleipinger. Ikke akkurat det en sportsfisker ønsker seg mest.

— Før var fisking den viktigste matauken vi hadde. I dag er ikke folk så flinke til å stelle vannene sine, og resultatet blir kraftig «overbefolkede» vann med liten fisk, forklarer Monsen. Gimleelevenes innsats med garnene har allerede gjort en kraftig forskjell på vannet, forteller han.

— Men det er en varig kamp. Hvis du stopper, så taper du, sier Monsen.

Og den elevfiskede fisken, den ender opp hjemme i pannen hos de foresatte eller på Gimle skolekjøkken, enda så tynn den er.

Knut Egil Wang
Knut Egil Wang
Knut Egil Wang
Knut Egil Wang