Det har gått med noen timer til den, medgir konstruktøren. Inge-Osmund er en av landets få robotprogrammerere, og han har brukt både arbeidstid og det meste av fritiden til å pønske ut detaljer i det som etter hvert skal bli ”landets mest pimpete rullestol”.

Livet fikk brått en vending da han som 20-åring brakk ryggen under en skitur i Siplo, og siden da har han vært lam fra livet og ned. Det hindrer ikke den ivrige teknikeren, som er utdannet i Atlanta i USA. Født og oppvokst i Høyanger, der far er avdelingsleder på Fundo og leder utviklingen av hybridhjul for Volvo. Yngst av fire gutter som alle er tekniske begavelser, men «I/O», som brødrene kaller ham, er den eneste med universitetsgrad i faget ”Autonomous Multirobot Systems”. Nå bor han altså i vår nabokommune og kalles også for Trollmannen i Os.

– Allerede mens jeg gikk på folkehøyskole på Skjeberg oppfordret kameratene mine meg til å finne min egen stil, ler I/O. – Siden har jeg, foruten å mekke på denne doningen, også prøvd meg innen cyborg. I dag har forskningen kommet så langt i blandingen av organiske funksjoner og mekaniske elementer, at tanken om ekte cyberteknikk ikke lenger bare er fiksjon og eventyr.

Når han ser at undertegnede journalist er i ferd med å forlate den planeten I/O befinner seg på, ler han enda mer hjertelig og viser til en av sine mer jordnære sider; fotografering.

Ja, i bildene mine blir jeg mer poetisk og romantisk. Her får jeg utfolde den siden av meg som ikke bare handler om teknikk, bevegelser og ord. – Hadde jeg vært mer kunstnerisk, kunne jeg kanskje blitt maler, filosoferer han. Fotografiene hans er likevel kunstneriske nok, både i fargevalg og motiv. – Ta en fyr som Kaas Hiendermayer, sier han entusiastisk, – han kan sette to, tre streker inn i et foto og få det til å bli enestående kunst. Noe slikt skulle jeg gjerne ha klart.

Det mangler ellers ikke på kunstneriske uttrykk eller tegn på I/O sine kreative krefter. Her finnes maskiner og apparater som denne byjenten verken har sett maken til eller forstår hva skal brukes til. – Den der, peker konstruktøren, er en mekanisk boa konstriktor. Den skulle finne veien gjennom kloakkrør. Ved siden av underlige maskiner som kunne vært tatt rett ut fra Flåklypa ligger en skinnende kvelerslange med ledninger struttende. – Den kan krype begge veier!

Under den kommende datamessen i Bergen, Digital Hverdag 08, har I/O satt seg fore å få møte en av verdens ledende innen roboter og Cyborg, nemlig japaneren Yoshiyuki Sankai. Professoren er en pionér innen robotforskning, og bygger bro mellom science fiction og virkelighet med sin heldekkende “robotdrakt” ved navn HAL-5. Ved å ikle seg HAL-5 kan man løfte 40 kg med en arm som om det skulle veie 1 kg. HAL-5 forsterker muskelkraften og leser brukerens bevegelser. Denne teknologien har et stort potensial innenfor helsevesen og manuelt arbeid.

For meg er dette noe av det viktigste som skjer i verden, og jeg gleder meg utrolig til å få møte han og se resultatene hans. Om det dessuten skulle være interesse for de dingsene jeg har fått til, så er jo det en bonus, sier den sympatiske sogningen. I sin egen blogg på internett, diskuterer han villig med likesinnede og det er ikke få som henvender seg til Inge-Osmund om spørsmål innen cyborg og robotliv. Dersom jeg ville, kunne jeg hatt bloggen som heldagsjobb, mener han, men det er bra at det fortsatt er plass til annet i livet.

Bergens Tidendes utsendte har fått noen leksjoner i livsformer som tidligere var helt ukjente for oss, og vi lover å komme tilbake til emnet, nettopp i forbindelse med Digital Hverdag, når konferansen åpner, sist i januar.