TRULS SYNNESTVEDT (foto)

— Nett så Knøsesmauet dette, sier en av de turkledde idet han skritter fra Fjellveien og gjennom portalen som markerer at her begynner alvoret.

Åtte mannfolk i turhabitt ler litt nølende. Utfordringen er 612 dryge trappetrinn og målet er Sandvikspilen der oppe. Slår ikke hjertet litt ekstra fort?

I så fall er det neppe så rart, for vi er på tirsdagstur med en gjeng mannfolk som alle har det til felles at de har hatt hjerteproblemer de siste par årene.

Denne gjengen vet hva akutt infarkt, hjertestans og anginasmerter er. De fleste har vært gjennom store hjerteoperasjoner, fått pacemakere og skiftet blodårer. Noen har sluppet med infarktet.

— Ingen skam å snu, kommer det vittig fra en hette. En regnbyge siger over Sandviksfjellet.

— Men det er ikke lov å grave seg ned, svares det lenger fremme i flokken som klyver til fjells i et overraskende tøft tempo.

— Bare seks hundre trinn igjen, pustes det fra én midtveis i troppen. Forrige tirsdag føk det sprekeste hjertetilfellet Skredderdalen opp på 22 minutter.

Hjertefriske Bysiden har allerede tempoproblemer og er helt Hagelin i lårene.

Fellesnevner Krokeide

Det var på rehabiliteringssenteret til Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke på Krokeide at disse mannfolkene fant hverandre.

— Fellesnevneren er Krokeide, der trener vi fremdeles om torsdagene, det er det beste som har hendt oss, sier Terje Ask., som selv har hatt full pakke med flere infarkter, hjerteoperasjon, pacemaker og mer til.

Det er blitt strekk i laget som tramper oppover. Baktroppen blir passert av Stoltzens stamgjester. To feminine fjellrævenromper smetter forbi og får oppmuntrende kommentarer med videre.

Terje forteller at gjengen med hjerteknusere har gått ukentlige turer sammen siden september. De har døpt seg selv Bergen og Omegn Spaser Klubb. På sommerens terminliste står både turer til Aurlandsdalen og Flåm.

— Straks halvveis! kommer det fra fortroppen som er i åpent lende og ser Sandviken i fugleperspektiv.

— Bare fire hundre trinn igjen, svares det bakfra. Det stiger en sky av damp langs fjellsiden - og det er ikke tåke.

Alene hjemme ...

De åtte mannfolkene - enkelte tirsdager er de både ti og femten - er romlet sammen. Her er en legemiddelkonsulent, en sjåfør og en bilmekaniker. En el-installatør, en maskinselger og en it-konsulent. Brannmenn og postbud.

Nattarbeid, mye kaffe, sigaretter og stress var ofte forspillet til hjertesmellen.

— Jeg hadde vært røyker i førti år da det smalt, forteller én.

Under operasjonen var hjertet hans i «õppent landskap» i 45 minutter.

De kan ikke få fullrost Haukeland sykehus og rehabiliteringssenteret.

— Før i tiden ville vi kanskje vært sykemeldte fremdeles, eller arbeidsuføre, nå får vi trening - og kursing både hos kostholdseksperter og psykolog og er så godt som alle tilbake i arbeid, takket være dette opplegget, sier mannen som peser oppover ved siden av oss.

Bak oss kjenner en av medgåerne tilløp til svimmelhet og kvalme, men etter en kort pause med utsikt til Askøy, tar han trinnene fatt igjen.

Hjerter på en snor

Sandvikspilen nærmer seg. 29 minutter og 50 sekunder etter starten i Fjellveien skritter Trygve Hadeland (53) som førstemann i mål på toppen. De andre følger som hjerter på en snor. Det pustes og peses mens rosiner, epler og appelsiner hives opp fra svippsekkene. Gruppebildet blir tatt under pilen, det skal inn på spaserklubbens hjemmeside www.bosk.no.

Med hjertelig hilsen.

OPPOVER: Hjertegjengen klar for turen opp Stoltzekleiven, Jan Ramstad (62), Cato Isaksen (52), Terje Ask (58), Trygve Haddeland (53), Harald Andersen (63), Bjørn Larsen (48) og Hans-Magne Ellingsen (51).<br/>Foto: KNUT STRAND