ELISABETH LANGELAND MATRE

— Jeg gleder meg sånn til å vise den frem til venninnen min!

Jorunn Sørdal (21) svever rundt i en tom, lys sentrumsleilighet. Hun har nettopp fått nøkkelen, og foreløpig er den møblert med to ting: Vannkoker og tekrus. Pluss en pakke kjeks med bringebærfyll.

Studenten satser på å få en madrass hit i dag, så får det andre komme etter hvert.

Snart flytter venninnen inn, og kanskje en tredje leieboer om en stund.

Norge sett fra New Zealand

Eldre historie står på studieplanen dette semesteret for 21-åringen fra Fyllingsdalen. Etter videregående tok hun et jobbeår, og har studert litt matte og ex.phil ved Universitetet i Bergen så langt.

Hvilke fag hun fortsetter med, vet hun ikke ennå.

— Men jeg kunne godt tenke meg å reise mer, sier Jorunn og smiler.

Da hun var 17 år, var hun utvekslingselev i New Zealand et år gjennom Youth For Understanding, og har besøkt stedet flere ganger siden.

— Det er et veldig flott land, og egentlig ganske likt Norge på mange måter. Men det er litt sånn at når du ser ditt eget land utenfra, er alt enten mye bedre eller mye verre. Det burde vært en mellomting.

En ting hun synes er bra med Norge, er at vi ikke betaler skolepenger på universitetet.

På minussiden er folks innstilling til ting.

— Står du for eksempel på et busstopp her, er det sjelden noen slår av en prat. Det gjør de på New Zealand. Men det har sikkert også litt å gjøre med at jeg tenker ut fra slik det er her i byen. Kommer du mer ut i distriktet, blir det kanskje litt mer nærhet, tror Jorunn.

Nå er hun her. I egen leilighet for første gang. Gleder seg til å fyre i peisen og drikke rødvin i sofaen - når den en gang kommer - med gode venner. Ta oppvasken. Invitere til middag. Henge opp gardiner. Sitte i vinduskarmen og se ned på travle forbipasserende som aldri ser opp.

— Jeg føler meg veldig heldig. Foreldrene mine har kjøpt leiligheten, og jeg leier hos dem.

Mennesker med samme mål

Jorunn har stemt en gang før, ved kommunevalget for to år siden. Husker ikke helt hva hun stemte. Hun synes det er vanskelig å bestemme seg for hvilket parti hun skal støtte i år.

— Det er så mye likt, på en måte. Men jeg heller mer mot rødt enn blått. Vi lever jo i et fellesskap og må ta vare på hverandre. Høyre er litt mer sånn: «DU kan bestemme selv, men bare hvis du har penger til det». Meg-meg-meg-partiet. Og Hagen ...huff, nei. Jeg vet ikke hva jeg skal si om ham, en gang. Men han er jo et menneske, han også, sier Jorunn.

Hun synes også at usaklighetsnivået i politikken er hinsides det meste.

— Istedenfor å si «vi mener dette», blir det litt sånn «dere mener dette» og «nei, det gjør vi ikke».

Jorunn skulle ønske hun hadde større kunnskap, spesielt innen økonomi.

— For eksempel når noen argumenterer for oljepengene i den ene aller andre retningen. Da tenker jeg at dette høres jo fornuftig ut. Men jeg har ingen forutsetninger for å etterprøve det.

Ulver er ålreite dyr

Fyllingsdølen etterlyser litt det samholdet man har i et lokalsamfunn. Der folk stiller opp for hverandre. I byen og på større steder må man ha et godt nettverk for å klare seg.

— Når man har det tøft selv, er det vanskelig å ha overskudd til andre og se at de har problemer. Men når alt kommer til alt, er vi bare mennesker alle sammen. Vi har den samme drømmen: Å være lykkelig, og at dem vi er glad i har det godt.

Av konkrete saker synes hun miljø er viktig.

— Dessuten har jeg aldri skjønt hvorfor sauer skal ha så mange rettigheter, og at rovdyrene ikke har det. Men det er jo som oftest en grunn til at ting er som de er.

Hvilket yrke hun skal satse på til slutt, vet hun ikke ennå. Men en ting er sikkert. Hun kommer til å velge ut fra det hun liker å gjøre, og ikke ut fra arbeidsmarkedet.

— Kunne du tenke deg å bli politiker, da?

— Tja, det er ikke umulig. Men da skulle jeg kunnet mye og visst hva jeg snakket om.

SØKER KUNNSKAP: Jorunn SørdaI (21) skulle ønske hun kunne mer, spesielt innen økonomi, for å etterprøve politikernes påstander bedre. Studenten har nylig etablert seg i ny leilighet, foreløpig er den møblert med vannkoker og tekrus.<br/>Foto: ØRJAN DEISZ