Og i motsetning til Jan Eggum, så vet Atle Nielsen «kor alle helter e' henne». I 20 år har han fortalt oss om dem. Om Doors, Beatles, Crazy Horse, Arne Bendiksen, Harald Grønningen og Wolverhamptons David Wagstaffe — han som la opp til det aller første målet i den aller første tippekampen på norsk tv, i 1969.

Heltene har vært en rød tråd i Nielsens journalistiske liv, enten han har vært pop-journalist, sportsreporter eller forfatter av bøker om assorterte helter, blant annet bergenske. Heltene fra den gang det var ordentlige tippekamper til, da skihoppere brukte toppluer og popgruppene gikk i banddresser og Stones-gærningene hadde det med å knuse de fleste hotellrom de bodde på.

Ble bare sånn /br/> Atle Nielsen har hukommelse for sånn heltenostalgi. En legning, kanskje.

— Det bare ble sånn, forteller mannen fra Maartmannshaven. Ikke en skøytetipp i tvil om at faren Otto Nielsen var medskyldig i det permanente begjæret for sport og pop.

— Min far var ytterst kulturinteressert, men han var også hektet på sport. Dro meg med på Nyttårsløpene på Bislett og i Holmenkollen. Mitt første friidretts-EM så jeg på tv hjemme hos Erik Bye i 1962, før vi fikk tv selv. Bye var nabo i Bærum. Vi så sport på tv-en hans enten han var hjemme eller ikke, forteller Nielsen junior, ennå ikke skolemoden på den tiden.

Er der rart det endte bak mikrofonen?

Ville bli popstjerne

Nå for tiden sitter frilanseren på hjemmekontoret på Bønes og skriver bøker, hører på Kinks og Manfred Mann og har fremdeles litt lyst til å bli popstjerne. Kanskje. For det var det han gjerne ville bli da han var litt mindre.

Nå lever han av dem i stedet. For eksempel som forfatter av bøker. Forrige uke kom han med bok nummer tre, «144 ting du ikke trenger å vite om fotball». En fullstendig unyttig bok, ifølge forordet. Men ganske vittig likevel - ifølge oss.

Nå utfordrer han skrudde penner som Jon Almås og Are Kalvø på deres hjemmebane og gir ut bok med frynsestoff om fotball. Som at Manchester United-spiller Gary Neville ikke vet hvor kjøkkenknivene befinner seg hjemme i eget kjøkken, og at jugoslaven Rajko Mitic presterte å bli skadet allerede under innmarsjen til kampen mot Brasil i VM i 1950.

Fikk fersk vare

Hvordan forklarer NRKs popquiz-dirigent så sin megainteresse for popmusikk?

— Det kan ha hatt en viss sammenheng med at min far gjennom sin jobb i NRK brakte hjem en mengde musikk. Alt nytt på den fronten ramlet jo inn i NRK – og mye havnet hjemme hos oss, minnes Atle. Når han ikke var Fred Anton Maier og gikk «siste indre» hjemme på stuegulvet mot en lillesøster som fikk lov å være russer, gikk det i fersk popvare fra Kjell Thues overskuddslager fra Nitimen.

— Her er flere plater med langt hår utenpå, pleide fatter'n å si når han kom hjem med nytt kildemateriale fra NRK.

Med i kjegleklubb

Sånn kan det altså forklares historisk hvordan Atle Nielsen har kunnet drysse sin vintage-kunnskap om idrettshelter og pophelter ut over nasjonen. Etter TV 2-avgangen i 1999 først og fremst som frilanser med firma «Nielsen Bergen» og nesten nytt medlemskap i kjegleklubben Nulleren i Den gode hensikt.

Litt skal man ha igjen for å være en østlending bergenserne har holdt ut med i 23 år.

Han har reist land og strand rundt og dekket Branns kamper for digitaliserte abonnenter. Men hjemmekampene mot Stabæk er et problem for en mann som slet sine første nudder på Stabæks guttelag på Nadderud stadion, men som siden 1979 skal ha sett så godt som hver eneste kamp på Brann Stadion.

— Nei, de kampene ser jeg ikke, sier han og rister trist på hodet. Veldig trist.

Pønsker

Akkurat nå driver frifant Nielsen og pønsker på neste bokprosjekt - foreløpig har det fått arbeidstittelen «Helter». Tenkte vi det ikke.

— Helter er så mangt. Fra Crazy Horse til Helge Ingstad, James Dean og Ernest Hemingway. Akkurat nå prøver jeg å få en struktur på det hele, betror han.

Heltedyrkeren på Bønes.

FRILANSER: Etter at han sluttet i TV 2 i 1999 har Atle Nielsen etablert seg med hjemmekontor på Bønes, medlemskap i kjegleklubb og tre bokutgivelser.<p/>FOTO: ARNE NILSEN