Den lille afghanske flyktningen smiler og stråler i sin nasjonaldrakt. Noen vil kjenne på stoffet og prate litt med henne. Smil og nikk utveksles.

Fremmed duft

Tamkin Nazaris bor på Vestlandsheimen Statlige Mottak. Denne uken har hun og 20 andre barn fra 10 ulike land fortalt litt om sin bakgrunn og vist hva de kan for elever ved Haukås skole.

Til tider har det vært en litt fremmed duft i gangene. Barnas foreldre er kommet på skolen med hjemmelagede nasjonalretter, retter som ga mersmak.

Taktfast tromming lyder fra scenen i gymnastikksalen. Mansil Ssentongo leder an i afrikanske rytmer. Tamkin Nazaris og aspirantelever fra Haukås skoles musikkorps trommer sammen med ham på hver sin afrikanske tromme. En to Afrika! En to Afrika! sier Mansil og får snart alle de 250 elevene ved skolen til å gjenta setningen og klappe takten.

Glinser i smykker

Det glinser i smykker når Nichola, Martha og Maria Stephen fra Sri Lanka står på scenen sammen med Thamara Gracian. Seks år gamle Nichola danser mens hennes mor synger. De andre beveger seg til medbrakt musikk. De svinger seg og løfter hender akkurat samtidig.

— Som flyktninger er de i en presset situasjon.

For oss er de en spennende ressurs vi har glede av å ha sammen med oss, sier rektor Anne-Berit Støckert.

Barn fra Kosovo, Bosnia, Bangladesh, Holland, Filippinene, Etiopia, Afghanistan, Iran, Polen og Russland bor på mottaket. De er ikke bare barn vi synes synd på og hjelper. Denne uken har de vært en ressurs elever ved Haukås skole har fått sans for. Sammen har de vevd et felles skolebilde. Avtrykk av alles hender er hengt opp i gymnastikksalen.

Salen rives med

— Vi ser det på barna. For dem er det en kjempestyrke å få være med på dette. De kan noe som ingen andre kan, påpeker Christine Frønsdal ved mottaket.

En gitar og et trekkspill hentes frem. Frisk sigøynermusikk lyder fra scenen. Hele salen rives med.

Kanskje sitter rytmen i kroppen hele helgen.

FARGERIKT FELLESKAP: Elevene ved Haukås skole flokker seg rundt afghanske Tamkin Nazaris.
FOTO: ODD MEHUS