• Jeg har et lite håp om OL i London i 2012, avslører Anna P. Hjelmevoll (18), en av mange som i helgen deltok i Hordastevnet i skyting.

Det er sol og varmt i Jonahola. Stille er det imidlertid ikke. Gang på gang lyder skuddsalvene fra skytebanene der det skytes om heder og ære.

— Det er det største stevnet i Hordaland, men for meg er det bare et stevne. Hvis jeg skyter bra, er det gøy, smiler Kjetil Brekke (17).

Ville ha pokaler

Kjetil representerer arrangørklubben Åsane/Hordvik Skytterlag. Skyting begynte han med ved en ren tilfeldighet.

— Jeg var med på «Skytingens Dag» for seks eller syv år siden. Da fikk jeg prøve å skyte på blink, og jeg syntes det var gøy og begynte, forteller han.

For Anna fra Voss var det noen venninner som gjorde at hun fikk øynene opp for sporten.

— Noen jenter i klassen hadde fått fine pokaler i skyting. Jeg ville også ha pokaler. Siden bare ballet det på seg, husker hun.

Mange pokaler senere har skytingen fått en viktig plass i livet hennes. Anna går på toppidrettsgymnaset i Kongsvinger, hvor hun studerer og satser for fullt på skytingen.

— Jeg hadde lyst til å komme vekk fra Voss, og søkte. Da jeg kom dit ble det seriøst og spennende med en gang, smiler 18-åringen.

Nå har hun reist mye rundt i verden og skutt, og en av klassevenninnene er innstilt til OL i Beijing.

— Hun er like gammel som meg. Når hun klarer noe sånt, ser jeg at det hjelper å trene, og jeg får lyst til å trene mer. Så god skal jeg også bli, fastslår hun.

Mye utstyr

Før de skal i aksjon, er det mye utstyr som skal på. Langt undertøy, tykke og stive bukser og jakker, caps eller hatt, skytebriller - alt skal være på plass for at skytingen skal gå best mulig.

Når solen steiker, som i helgen, kan det fort bli hett for skytterne i alt utstyret.

— Det er vanskelig å konsentrere seg når det er glovarmt, innrømmer Kjetil.

— Og så kan du få «mirage», luftskjolder i siktet. Da må du bare stole på at du holder riflen i ro, legger Anna til.

Til tross for at skytterne står eller ligger i ro når de konkurrerer, er det mye trening som ligger bak. Å være i god fysisk form er viktig for å ha lav puls. I tillegg må det mentale være på plass når små blinker skal treffes på 200 meters hold.

— Du må tømme hodet for tanker og konsentrere deg om akkurat det du skal gjøre. Det er lett å få hodet fullt av snåle tanker, og om du blir nervøs, så mister du kontrollen. Da ligger du der og skjelver, forklarer Kjetil.

Dyr sport

Å drive med skyting er langt fra billig. Alt utstyret koster, og på toppen kommer utgifter til ammunisjon. Ett skudd koster gjerne et par kroner, og det blir fort penger av det om man trener mye.

— Det er steindyrt, medgir Kjetil, som stort sett blir sponset av pappa i tillegg til at han betaler litt selv.

For Anna, som bor på hybel, kan det ofte bli trangt med penger.

— Av og til må jeg snu på kronene for å få penger til mat. Ingen lever av skyting, kun russerne, smiler hun.

Det er med andre ord ikke pengene som får dem tilbake til skytebanen igjen og igjen.

— Det er gøy å konkurrere, og så er det en veldig sosial sport, synes Kjetil.

— Vi er gjerne en halvtime på banen, og åtte timer utenfor. Da blir det sosialt, tilføyer Anna.

Skyting er også en sport man ikke blir for gammel til å drive med.

— Det er ikke én aldersgruppe som skyter. Her kan du holde på fra du er liten til du ikke kan se blinken mer, avslutter Anna.

Martin Eilertsen