Da Gro Breidvik skulle stemme ved Kringlebotn skole på valgdagen, opplevde hun at ting slett ikke var som de skulle. Dagen etter satte hun seg ned og skrev klagebrev til valgstyret.

«Valg i Norge skal være hemmelig. Mitt valg den 10.09 ble ikke hemmelig. Det klager jeg på», skriver hun i brevet.

— Jeg har forhåndsstemt de siste gangene, så jeg var ikke forberedt på at det ikke var konvolutt. Jeg brettet stemmesedlene og gikk til bordet. Da viste det seg at de var brettet feil vei. Jeg måtte brette ut igjen og derved vise for all verden hva jeg hadde valgt, forteller Breidvik.

Hun sier at det ikke var så farlig i hennes tilfelle. Hun kjente ikke funksjonæren, og ingen andre så stemmeseddelen.

— Men tenk i mindre bygder der alle kjenner hverandre og det kan være store personkonflikter. Det var mye tryggere med konvolutter. Skal det være hemmelig valg, så skal det være hemmelig, sier hun.

En av ti brettet feil

Valgforsker Frank Aarebrot er helt enig, og berømmer Breidvik for å ha sendt klage. Han kan også fortelle at hun langt ifra er alene om opplevelsen. Det viser resultatene av valgobservasjonen til de 19 hviterussiske studentene som besøkte 45 valglokaler i Oslo, Bergen, Verdal og Tromsø.

— Rundt ti prosent av alle vi observerte brettet stemmeseddelen feil vei. Hadde dette vært en offisiell valgobservasjon i regi av OSSE (Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa) ville Norge fått kraftig påtale for brudd på regelen om hemmelig valg, sier Aarebrot.

Dersom trenden var den samme i hele landet, betyr det at rundt 200.000 velgere leverte stemmesedlene feil vei, slik at alle kunne se hva de stemte. Aarebrot mener dette åpner for valgjuks og påstander om juks.

— Dersom det foregår kjøp og salg av stemmer, vil den som har fått penger kunne vise frem stemmen sin til kjøperen på vei til urnen. Det kan fungere som en kvittering, forklarer professoren.

Han mener det kun er en løsning: Å gjeninnføre konvoluttene. Det åpner nybakt kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa for. Hun vil i tillegg nekte listekandidater å være funksjonærer i valglokalet, melder NRK.

— I små kommuner står ordføreren og hilser velgerne velkommen i valglokalet. Det ville vi ikke tillatt i et land på Balkan, sier Aarebrot.

Kan takke Sverige

Han peker på et annet paradoks: at det var valgobservatører til stede i år, skyldtes en ren tilfeldighet og svenske penger.

— Sverige betaler for å utdanne valgobservatører til valget i Ukraina. Jeg holdt et kurs for dem i Vilnius, og så trengte de et valg å øve seg på. Da var det tilfeldigvis det norske valget som var nærmest i tid, forteller Aarebrot.

Til tross for at mulighetene og fristelsene for valgjuks er størst i lokalvalg, har norske myndigheter aldri invitert utenlandske observatører.

— Det bør vi gjøre ved de neste to-tre valgene. Etter alt som er kommet frem ved årets valg, har vi fått blod på tann, sier Aarebrot.

KLAGET: Gro Breidvik ble så sint at hun sendte klagebrev til kommunen da hun oppdaget at alle kunne se hva hun stemte. Nå vurderer Kommunaldepartementet å gjeninnføre konvolutter i stemmelokalene.
Wang, Knut Egil