Turid hev seg i bilen fra Voss til Bergen med det samme telefonen fra datteren kom. Men da hun kom frem til Haukeland sykehus var barnebarnet allerede dødt. Linn Tiril ble bare ni år gammel. Hun døde av blindtarmbetennelse.

Vi møter Turid hjemme i stuen i Fyllingsdalen åtte måneder senere. På veggen henger et bilde av storfamilien, tatt bare måneder før Linn Tiril døde. Bestemoren passet henne ofte.

— Hun var så intelligent, minnes Turid.

Fortrengte egen sorg

bt.no har tidligere omtalt det nyoppstartede sorgtilbudet til barn som mister foreldre eller søsken.

Til høsten utvider Sorgsenteret ved senter for krisepsykologi tilbudet til besteforeldre som mister barnebarn. Turid har allerede meldt seg på. Hun sier behovet er stort.

— Man skal støtte og hjelpe de som har mistet; hjelpe det gjenlevende barnebarnet, og en mor som er helt knust.

Etter dødsfallet flyttet Turid inn til datteren og familien. Hun ble boende i fem måneder.

— Jeg måtte sette min egen sorg på vent. Det er først nå jeg kan kjenne på den, sier hun, mens ektemannen henter et lommetørkle til henne.

Hun skulle gjerne ha hatt hjelp utenfra før, men er glad for psykologtilbudet som nå kommer.

— Det var vanskelig å vite hva man skulle gjøre. Man trenger å vite om det man gjør er riktig.

- Forsømt gruppe

  • Besteforeldre er en glemt og forsømt gruppe av sørgende, bekrefter psykolog Jorunn Glittenberg ved Sorgsenteret, som holder til i Bergen sentrum.

Derfor starter hun i samarbeid med psykolog Elin Mæhle opp egne sorggrupper for de som har opplevd å miste et barnebarn.

— Vi har merket at dette er en type sorg som folk tar litt lett på, selv om det er en reell sorg.

— Nå for tiden har besteforeldre ofte et nært forhold til barnebarna sine. Har de en god relasjon til egne barn, vil de i tillegg oppleve barnets sorg som sin egen smerte. Besteforeldrene må sette sin egen sorg til side for å være der for barnet sitt, sier Glittenberg.

Nettverket svikter

I tillegg kan nettverket svikte de eldste.

— Vi tror at nettverket ikke stiller like godt opp for besteforeldre som for foreldre. Vi tenker veldig mye på kjernefamilien, og mindre på sorgen til den utvidede familien, sier psykologen.

Turid kjenner seg igjen.

— Jeg hadde satt pris på om noen forsøkte å dra meg med på ting. Det hadde vært fantastisk godt om noen hadde invitert meg med på kino eller spurt om vi skulle gå ut og spise, sier hun.

Hun tror det er mange som kvir seg for å ta kontakt, og at de derfor lar det være.

— Man behøver ikke å si så mye, det er bare å si det som det er; at det var forferdelig det som skjedde, og at man føler med meg.

Dette er første gang det etableres en egen sorggruppe for besteforeldre i Norge, etter det Glittenberg kjenner til. Psykologene er derfor spente på hvor mange som vil benytte seg av tilbudet.

— Ved å delta kan man møte likesinnede, dele erfaringer og få hjelp på veien.

Man må ha henvisning fra lege og betale en egenandel for å delta i sorggruppene.