— Det verker konstant i musklene over hele kroppen. Det er vondt, sier Mohammad Maleky.

12 menn sitter og ligger i det dunkelt belyste kirkerommet i Johanneskirken. To uker etter at de startet sultestreiken, begynner matmangelen å tære på kropp og sinn. Mennene sier til BT at de fryser, selv om kirkerommet holder stabile 21 grader. Kroppene deres har nemlig for lengst gått tom for kalorier å forbrenne.

— Når vi sover om natten drømmer vi om mat, sier Maleky.

Går inn i ny fase

Hanna Ræder er klinisk ernæringsfysiolog, og jobber med underernærte pasienter på Spiseforstyrrelsesklinikken i Oslo. Hun sier at kroppen går inn i en ny fase etter at den tidlige sultfasen er over, etter et par uker. Mens kroppen så langt har gjort det den kan for å opprettholde energitilførselen til kroppens viktigste organer, begynner den nå å tære på livsviktige organer som hjerne, hjerte og lunger.

— Effektene vil være individuelle, men tæringen på vitale organer er det mest alvorlige som skjer i denne fasen. Kroppen får ikke dekket behovet for å opprettholde essensielle basale funksjoner, blant annet puIs, og organer brytes gradvis ned. Manglende næringstilførsel kan også føre til psykiske effekter som depresjon og apati, og i noen tilfeller føre til mentale endringer som synsforstyrrelser, akutt forvirring og andre alvorlige nevrologiske tilstander, sier Ræder.

Også de fysiske effektene er alvorlige, og kan inkludere hjerterytmeforstyrrelser og bevisstløshet. Psykiske konsekvenser av langvarig sult vil sannsynligvis sitte i betydelig lengre enn de fysiske.

Går greit foreløpig

Maleky mener imidlertid at det kroppslige og mentale ubehaget er verdt det, dersom de kan få oppmerksomhet for sin sak.

— Vi er blitt dårlige behandlet av norske myndigheter. Ubehaget med å sulte kan ikke måles opp mot den uretten vi er blitt utsatt for som papirløse asylsøkere.

— Er du redd for hvordan sultestreiken kan påvirke helsen din på sikt?

— Nei. Det kan ikke bli så mye verre enn vi har hatt det. Det finnes ingen mørkere farge enn svart, sier Maleky.

Kristin Knudsen, leder av menighetsrådet, sier asylantene er preget av mangelen på næring. De får medisinsk oppfølging hver dag, og i helgen er det Legevakten som har ansvaret.

— Så langt har ingen trengt medisinsk behandling. De tåler situasjonen godt, sier Knudsen.

Hun prøver så godt hun kan å få dem til å drikke vann. Uttørring er den største frykten.

Knudsen og menighetsrådet arbeider de for å få til en snarlig løsning. Mandag vil de møtes for å drøfte situasjonen. Håpet er at de skal lykkes bedre i kommunikasjonen med asylantene gjennom en tolk.

Trenger oppfølging

Hvis asylantene begynner å spise igjen, vil det likevel ta mange uker før de kommer seg til hektene igjen.

— Etter lengre tid uten mat vil det ta to til fire uker å reernære kroppen. Det er farlig å innta for mye næring og væske for fort, og det er helt nødvendig at personene får medisinsk oppfølging en stund etter de har begynt å spise igjen, sier Hanna Ræder.

Håper ennå

Asylantene holder imidlertid håpet oppe ennå, og lar seg inspirere av de som har sultestreiket før dem. Maleky nevner Mahatma Gandhi som et stort forbilde. Gandhi sultestreiket som protest mot det britiske koloniveldet i India.

— Vi sultestreiker for å vise at vi trenger trygghet og beskyttelse. Hva kan vi ellers gjøre slik situasjonen er blitt, spør han.

— Har dere styrke til å holde ut?

— Dette er veldig vanskelig, men jeg håper det, sier Maleky.