Matkøer er et begrep som mange forbinder med krigsårene eller de harde 30-årene. Men i år 2012, midt i Bergen sentrum, har det oppstått matkøer hver mandag og torsdag, når Kirkens Bymisjon deler ut matposer til trengende.

— Torsdag hadde vi 73 personer innom. De kom fra 17 forskjellige nasjoner, forteller Leif Jarle Theis, daglig leder i Kirkens Bymisjon.

Matutdelingen foregår i et sidekapell til Korskirken. Da BTs fotograf kom forbi i går, strakte køen seg nedover fortauet, til tross for at matutdelingen aldri er blitt annonsert.

— Dette er et tilbud som har vokst gradvis frem fordi vi har mulighet til å gjøre det, og fordi vi har etterspørsel. Vi kunngjør ikke tilbudet noen steder, men det er blitt kjent fra munn til munn, sier Theis.

- Fattigdommen blir synlig

Det rundt et år siden Kirkens Bymisjon flyttet utdelingen fra Kafé Magdalena til Korskirken. I snitt møter det rundt 65 personer opp hver gang.

— Da ble det plutselig synlig at det er en del personer i denne byen som opplever seg som fattige, og som velger å stå i matkø på et så eksponert sted. De kjenner på den ydmykelsen det er å stå i matkø i 2012. Vi er veldig vare i forhold til denne virkeligheten, sier Theis.

Han forteller at mange av dem som kommer, er mennesker som har tatt seg til Bergen for å komme seg unna fattigdom i hjemlandet.

— Dette avspeiler at Bergen er en moderne by som det er mulig for folk i det fattige delen av Europa å reise til. Vi har mange fattigdomsflyktninger fra andre europeiske land, sammen med en del av byens borgere. En god del er fra Øst-Europa, men også Spania er godt representert, forteller han.

Får mat som ellers kastes

Maten kommer fra dagligvarebutikker som gir overskytende varer til Kirkens Bymisjon.

— Dette er mat som ikke er gått ut på dato, men som butikkene ikke lenger vil ha. Da blir det gitt til folk som fortjener det i stedet for at det kastes, sier Theis.

Matvarekjeden Kiwi har en avtale med Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen i hele Norge, som følge av sin datogaranti. De ansatte plukker vekk alle varer som nærmer seg utløpsdato, og gir dem vekk. Nå har også flere andre butikker hengt seg på.

— Vi får hele assortimentet av dagligvarer, fra kjeks og søtsaker til brød, melk, juice og pålegg. Butikkene er glade for at noen kan bruke varene, og slipper å bruke ressurser på destruering. Dessuten er det selvsagt en miljøfaktor i dette, sier Theis.

- For knapp sosialhjelp

— I Norge har vi sosialhjelp og andre velferdsordninger som skal sørge for at folk har penger til kjøpe mat og andre nødvendigheter. Hva tenker du om at det likevel er mange som velger å stå i matkø?

— Jeg tror at mange likevel opplever knapphet. Om du er enslig forsørger med et par barn og er avhengig av sosialhjelp eller trygd, så har ikke satsene økt i samme grad som prisveksten. Det er en politisk utfordring.

Sosialbyråd Lisbeth Iversen (KrF) sier hun har avtalt å møte Kirkens Bymisjon kommende uke for å diskutere disse utfordringene.

— Jeg ønsker å høre om deres erfaringer. Det er viktig å få vite om dette er mennesker som er på våre lister, eller om de for eksempel er arbeidsinnvandrere. Vi trenger mer dokumentasjon, sier hun.

- Ta kontakt

— I 2010 unnlot byrådspartiene å indeksregulere sosialhjelpen. Er sosialhjelpssatsene blitt for lave?

— De er indeksregulert nå. Vi følger de statlige satsene, og ligger litt over for noen grupper. Blant annet har vi styrket støtten til unge sosialhjelpsmottakere med tre millioner kroner i år. Men dersom det er sosialhjelpsmottakere som føler de ikke klarer å leve på budsjettet, så ber jeg dem ta kontakt med kommunen, slik at vi kan se på saken, sier Iversen.

Hun sier også at kommunen er opptatt av å hjelpe de mange utenlandske arbeidssøkerne som er ankommet.