Så er det også sterkt delte meninger om gråmåsen Bjarne ved Kontrollavdelingen.

— Ta ham med til Bergens Tidende og fôr ham der, mumler mannen som låser oss inn i sjuende etasje i Bergen likningskontor.

Egentlig skal vi snakke om bok, men vi har fått beskjed om å ta med en boks sardiner. Vi har en avtale med likningsrevisor Helge Rasmussen som er hovedforfatter og ansvarlig for boken «Litt av en historie - Om Bergen ligningskontor 1892-2000».

Men han er også Bjarnes beste venn ved likningskontoret.

Egen matpakke - Han er her hver dag, hele dagen, sier Rasmussen og finner frem Bjarnes matpakke. > - Vi spiser det samme, men han liker ikke sylteagurk på leverposteien, sier han. Dette forklarer hvorfor Bjarnes matpakke er så tydelig merket.

Bjarne har vært ved Kontrollavdelingen siden 1999, og har derfor fått sitt eget kapittel i bedriftshistorien. Han er i godt selskap i den 200 sider tykke boken med blant annet spennende historie fra krigens dager, omtale av likningsaker som har fått presseoppslag og mye stoff om kontorets indre- og sosiale liv.

Leverpostei for faen - Kom her Bjarne, det er leverpostei for faen! Tonen er røff men kjærlig når Rasmussen kaller Bjarne inn til fotografering. Vi stikker frem vår medbrakte boks sardiner i olje, og Rasmussen appellerer til Bjarnes skattemoral:

— Kom her så BT får dokumentert at sardinene blir brukt til intervju, og ikke privat! Bjarne kommer inn en tur. Fotograferes og returnerer til taket, men nå halter den.

— Idrettsskade, dette må være BTs skyld, slår Rasmussen fast.

Han begynte arbeidet med boken tilbake på 1980- tallet.

— Da fikk jeg intervjuet mange ligningsfulmektiger som hadde jobbet ved kontoret helt tilbake fra 1920 tallet. En kilde til mye godt stoff, sier Rasmussen. Han har lagt ned et formidabelt arbeid med boken, over 1000 timer på fritiden.

Bjarne eller kalkun? Bjarne sitter taus på taket nå, uvitende om at han ikke er like elsket av alle. Han ble sågar nevnt som alternativ til kalkun ved etatens julebord. Og rett skal være rett han har ikke alltid virket til likningskontorets beste. Ikke bare stjal han Rasmussens matpakke en gang etter å ha fortært sin egen. Han så også sitt snitt til å stjele en topp sensitiv bokettersynsrapport.

Skandalen ble avverget av jurist Harald Eeg som utøvde jus i praksis da han krøp ut på taket og fikk fratatt Bjarne rapporten, like før han hadde distribuert den over polkøen i Valkendorfsgaten. Selv om Helge Rasmussen har valgt å ha et muntert og kameratslig for hold til Kontrollavdelingens Bjarne, kan det røyne på.

Pir fra Os - Han sitter der jo hele dagen. Man må ha en sterk psyke for å tåle å bli glodd på dagen lang, så det hender jeg må dra gardinene for. Og så følger han etter meg. Går jeg på møter i andre kontor dukker han ofte opp der. Han kan også bli både bisk og sær om han ikke får nok oppmerksomhet. Da bruker han nebbet til å dra i en ledning som går på utsiden av taket, og lager et rabalder uten like.

Men som oftest er det kos, med bløtkake og 50 pir fisket i Os og oppbevart i likningskontorets fryseboks.

Lukt av oliven Det lukter kraftig av olivenolje og sardiner da vi forlater forfatter og måsevenn, Rasmussens kontor. Men han forsikrer friskt at det har luktet både mer og verre av bilag fra gatekjøkken og kebabsjapper.

Bjarne flyr over til Tinghusets tak for forandringens del. Om noen skulle være i tvil: Han kommer fra Masfjorden og er oppkalt etter skattedirektør Bjarne Hope.

— Han trodde dette kapittelet handlet om ham da han fikk boken, forteller Helge Rasmussen.

PS: Den befjærede luringen simulerte bare skaden i foten. Da BTs fotograf gikk tilbake for å sjekke senere på dagen var han like pigg.

LEVERPOSTEI: Likningsrevisor Helge Rasmussen inviterer på frokost.
ROAR CHRISTIANSEN