— Vi ser at våre saksbehandlere kan havne i en kryssild som kan være vanskelig å forholde seg til, sier byråd Lisbeth Iversen .

Det er en dårlig skjult hemmelighet at enkelte utbyggere tar en svært aktiv rolle overfor byggesaksmyndighetene .

Og skal en tro kommunerevisjonens undersøkelse i Bergen , er utbyggernes aktivitet langt fra fånyttes.

I revisjonsrapporten kommer det frem at virkelig masete utbyggere kan få belønning for innsatsen.

Rydder vekk masekoppene

I noen tilfeller velger etaten å ta en sak ut av bunken og løfte dem frem i køen, rett og slett for å få arbeidsro. Begrunnelsen for å gjøre dette er at etaten skal drive effektivt.

Logikken er at det blir svært ressurskrevende å forholde seg til enkeltaktører som nærmest teppebomber de ansatte fordi de ikke får igjennom sakene raskt nok.

Ifølge lederne i etaten skal det være dem som skal ta avgjørelsen dersom en sak skal prioriteres fordi pågangen er spesielt stor. Ifølge de ansatte selv er likevel det ikke alltid at det er lederne som bestemmer dette.

Over 20 prosent av de ansatte svarer at de på egen hånd har prioritert en sak utenom den fastsatte rekkefølgen. Årsaken er nettopp på grunn av press fra tiltakshaver eller de som står bak planene.

Politisk press

I spørreundersøkelsen er det også flere ansatte som sier at politisk press er en grunn til at noen saker blir prioritert foran andre.

Lisbeth Iversen understreker likevel at det er den politiske ledelsens oppgave å prioritere.

— Bildet er nok mer nyansert enn det som kommer frem i denne rapporten. Det kan være gode grunner til at enkeltsaker skal prioriteres av kommunen, sier Iversen.

Hun peker på at det blant annet har vært et klart definert mål at barnehageutbygginger skal frem i køen for å sikre full barnehagedekning i Bergen.

— Det samme gjelder andre viktige prosjekter, som for eksempel nye skoler, sier Iversen.

Rett til topps

De ansatte i etaten sier at det i enkelte tilfeller kan være uklart hvor presset kommer fra.

De har inntrykk av at utbyggere både kan henvende seg til politikerne på ulike nivåer eller ta kontakt med ledere i administrasjonen for å få sin sak frem i køen. Noen forteller også at konsekvensen av ikke å prioritere en masete utbygger er at utbyggeren løfter saken opp fra saksbehandleren. Deretter kommer beskjeden fra byråd eller andre politikere om å prioritere nettopp den saken, mener en av de ansatte som har kommentert dette fenomenet.

Saksbehandlingstiden må ned

  • Når noen løftes ut av køen, vil andre komme lenger bak. Løsningen ligger i at saksbehandlingstiden må reduseres og det har vi terpet på i tre år, sier Ruth Grung, leder for komité for miljø og byutvikling.

Hun er helt klar på at dette er byråd Lisbeth Iversens ansvar å rydde opp i, og senest i september i år tok hun saken opp med Iversen.

— Fagetatens eget mål er at saksbehandlingstiden skal være 45 uker, men det er dobbelt så lang med et gjennomsnitt på hele 82 uker, sier Grung.

Må ansette flere

Hun mener Iversen kan løse problemene ved at etaten ansetter flere folk, slik at saksbehandlingstiden kan bli 12 uker for førstegangsbehandling og 45 uker for andregangs.

— Etaten er selvfinansierende på grunn av gebyrene man tar og man kan ansette så mange man vil og få saksbehandlingstiden ned på et forsvarlig nivå. dersom de bryter tidsfristene, taper de gebyrene og pengene er borte, sier hun.

To år uten svar

Grung får mange henvendelser fra folk som er fortvilet over at de ikke engang klarer å få kontakt med saksbehandleren sin i byggesaksavdelingen. Dette har hun også selv erfart.

— Min svigermors nabo har oppført et bygg opp mot hennes eiendom, som vi mener er ulovlig. Det har nå gått to år og svigermor har ikke fått noe informasjon om hvor klagesaken hennes står, ingen informasjon og heller ikke kontakt med saksbehandleren. Dette er bare ett eksempel, sier Grung.