Merkedager i mars

12.mars Gregormesse

Primstavmerke en fugl, ofte en kråke, som skal minne om våren som kommer.

Dagen er til minne om Gregor den store som var pave i Roma. Han var født i år 540 og døde 12. mars 604, og er begravet i Peterskirken. Han var en produktiv forfatter og gjorde en betydelig innsats for den liturgiske musikken, og er regnet som en av kirkens fire fedre. Han er skytshelgen for skoler, skolebarn og sangere.

Er det sønnavind og det drypper fra hustakene om natten denne datoen da blir det et godt år, drypper det minst tre ganger fra kirketaket i løpet av dagen blir det også en fin sommer.

På Gregormesse bør alle kaste sopelimene utenfor dørene for da blir det lite lus og lopper til sommeren. Men den første og den siste som legger seg om kvelden vil likevel bli plaget av disse småkrypene, derfor er det lurt å legge seg sammtidig.

17. mars. Gjertrudmesse.

Sta. Gjertrud var født i 626 og var abbedisse for Nivelles-klosteret. Hun er de dødes helgen, hun hjelper de dødes sjeler gjennom skjærsilden. Men hun er også de hjemløses helgen. Dagen ble i Norge også knyttet til en annen Gjertrud. Hun var så gjerrig at hun, i følge sagnet, ikke ville gi Vårherre og St. Peter en matbit. Som straff skapte Vårherre henne om til en fugl. Fuglen hadde røde fjær, men flakset forskremt opp gjennom pipa og ble helt svart, unntatt oppå hodet. Det var Svartspetten, en av våre hakkespetter, eller Gjertrudsfuglen som den også kalles, som kom til på denne måten. Derfor er Svartspetten svart med en liten, rød hette på hodet. Svartspetten kan være farlig, den kan lokke deg så langt inn i skogen at du går deg vill, så pass på! Men det hjelper om du vrenger klærne dine, da mister fuglen trolldomskreftene.

Hører du skrikene til Svartspetten denne dagen da blir det dårlig vær.

21.mars. Bendikmesse — Bent prøvesvin - vårjevndøgn.

Dagen er til minne om Benedikt fra Nursia, Europas skytshelgen, som grunnla benediktinerordenen som ble et mønster for munkelivet i Vesten. Benediktiner- likøren, som ble laget første gang i Frankrike i 1510, kommer fra denne munkeordenen.

Når dagen også kalles Bent prøvesvin har det følgende forklaring: Dersom grisen på denne dagen tålte et hardt stokkeslag uten å ramle over ende, da hadde den fått tilstrekkelig med for gjennom vinteren, hvis grisen ramlet, ja, da var den mager og hadde dårlige fremtidsutsikter.

Dagen er også vårjevndøgn, dag og natt er like lange, solen passerer ekvator på vei nordover.

Primstavmerket, en hakke, symboliserer at en skulle hakke opp jord som en strødde på snøen for å få tidligere snøsmelting.

25. mars. Vår frue messe, Marimesse om våren, Maria bebudelsesdag.

Dette er dagen da engelen Gabriel gav Maria bud om at hun skulle føde Guds sønn. Det er nå ni måneder til Jesu fødsel 25.desember. Primstavmerket er en krone, en kvinnefigur eller et tre.

Skulle det snø denne dagen vil det komme snø ni ganger til før sommeren, men skinner sola denne dagen vil det bli en varm og fin august og et godt år.

_Kilde: Birger Sivertsen: ”Mari Vassause”

Anne B. Bull-Gundersen: ”Primstaven”_

Primstaven, evigvarende kalender med faste merkedager. Vi lærer deg hva hakkene betyr.
"Primstavmerkene for mars, de siste på primstavens vinterside"