Det jobbes for harde livet i Gunnar Mikkelsens Maritime Samlinger. 20 iherdige sjeler bruker det meste av fritiden på å skape et enestående maritimt museum i Sandviken for både bergensere, striler og tilreisende.

Den imponerende samlingen vokser nær sagt uke for uke. Kirketjener Gunnar Mikkelsen har hatt samlermani helt siden 1977 når det gjelder påhengsmotorer, innenbordsmotorer, gamle båter og maskiner. Museet med samlingene hans er blitt et hjertebarn Mikkelsen håper at tusener av besøkende skal trykke til sitt bryst.

Nå er han klar for en ny utvidelse av samlingen i Sandviksboder 23 og 24. Når også Fiskerimuseet flytter etter ut på våren, har man plutselig fått et unikt museumsmiljø som viser fiske, skipsfart og kystkultur i videste forstand.

I dag er museet kun åpent for omvisning hver tirsdag kveld eller ved forhåndsavtale. Når Fiskerimuseet er på plass, vil også motorsamlingen, den elektroniske avdelingen og den nye tønnefabrikken være tilgjengelig daglig. Da snakker man om en storsamling av vestlandsk kystkultur.

Skipselektronikk

I den opprinnelige delen av museet finnes det 62 forskjellige påhengsmotormerker og en samling gamle båtmotorer det knapt finnes maken til noe sted i verden. Men Mikkelsen gir seg ikke der. Museet skal fortsatt vokse, er programerklæringen til kirketjeneren med lang fartstid i Mariakirken.

Siden 1999 har han i det stille samlet på skipselektronikk. Nå er den flunkende nye utstillingen av over 200 elektroniske gjenstander fra skip registrert og kommet på plass i en egen avdeling.

— Samlingen viser i store trekk utviklingen av skipselektronikk fra tiden like før siste verdenskrig og frem til i dag, der det meste er digitalt og satellittstyrt, sier Roy Hamre, som har montert den permanente utstillingen.

Radiostasjon fra 1936

Gunnar Mikkelsen selv snakker som en foss der vi vandrer blant radarer, gyrokompass, radioutstyr, ekkolodd, sonarer, tåkelurer, peileutstyr, autopiloter og mye annet. En del stammer fra fiskeflåten som har operert langs vestlandskysten. Andre gjenstander kommer fra gamle militære fartøyer og handelsflåten.

— Her har vi en engelsk radar fra 1939. Og her peileutstyr og radiostasjonen fra hvalfangeren «Pol 4» i 1936, humrer han med synlig stolthet. Og her er peileutstyret til den aller første hydrofoilbåten på Vestlandet, «Sleipner», som nå seiler i Messianstredet i Italia, forteller han.

Aldri ferdig

Innerst i lokalet er det montert en skipsbro med utstyr fra ulike norske skip fra 1950- og 60 årene. Blant det han er mest stolt av, er det aller første skipskartet på data, som er gitt av Havforskningsinstituttet, og en gammel radiostasjon, som han fikk fra det norske kjøleskipet «Green Tundra.»

— Vi kommer nok aldri til å bli ferdige med denne avdelingen. Utviklingen innen skipselektronikk går så hurtig at det stadig vil dukke opp nye gjenstander som er modne for museum. Dessuten skal vi sette mange av gjenstandene i teknisk stand, slik at vi kan vise hvordan de fungerte. Vi må jo få til et levende museum her ute i Sandviken, sier Hamre.

— Ja, og vi jobber stadig med å få inn nye godbiter. Akkurat nå har jeg godt håp om å kunne innlemme tåkeluren fra det tyske krigsskipet «Tirpitz» i samlingen, legger Mikkelsen til.

Komplett tønnefabrikk

For en tid siden fikk Mikkelsen også et tilbud om å overta maskinparken fra en hel tønnefabrikk i Bogavik i Fusa. Nå er den storslåtte gaven plass.

Sverre Boges gamle fabrikk har vært drevet fra 1939 til slutten av 1980-tallet. Siden har det vært stille i fabrikklokalene.

— Det er fantastisk at noen ville ha utstyret. Alternativet var jo å skrote alt sammen, sier Boge, som tilfeldigvis var innom da BT besøkte museet.

Skal i drift

Men den entusiastiske museumsgjengen med Mikkelsen som sjef nøyer seg ikke med å få montert fabrikken. Maskinene skal også gjøres i stand, og målet er at man allerede til høsten kan vise publikum hvordan bøkkere på Vestlandet satte opp tønnestav og produserte de velkjente sildetønnene i tre - hovedsakelig for eksport til Island og Færøyene.

— Det ble jo drevet tønnefabrikker i en rekke vestlandsbygder. Fortsatt er det noen i sving, blant annet i Bogavik, sier Willy Stene, som har hatt ansvar for monteringen.

Mikkelsen har overlatt eiendomsretten og forvaltningen av tønnefabrikken til Bergen Maritime Vernelag, som består av 20 frivillige medhjelpere fra 15 og oppover til 83 år. Hver tirsdag samles gjengen for å rehabilitere motorer, båter og annet utstyr som kan bli fremtidige utstillingsgjenstander.

Nye utvidelser

Mikkelsen har planene klare for flere utvidelser. Vernelaget er i ferd med å etablere en internettjeneste i samarbeid med World Heritage Museum i Seattle, Norske Sivilingeniørers Forening og Høgskolen i Bergen. På nettet skal alle gjenstander fotograferes og dokumenteres, og dermed gjøres tilgjengelige for interesserte over hele verden på adressen home.hib.no/bmv

— Dessuten planlegger vi nye avdelinger. Nå er vi begynt å samle på gammelt dykkerutstyr, havneutstyr, skipsuniformer av alle tenkelige slag og gamle seil. Så fortsatt er vi bare i startfasen av noe som skal bli et allsidig og levende museum i Sandviken, sier Mikkelsen.

IMPONERENDE:</b> Gunnar Mikkelsen har fått i stand et levende museum og imponerende samling av båter og båtmotorer. Siste skudd på stammen er en avdeling for skipselektronikk.<p/>Foto: KNUT STRAND