I går ble de nye hovedvåpnene til fregattene og MTB-ene offisielt overlevert til Forsvarets Logistikkorganisasjon (FLO) og Sjøforsvaret. Herligheten har kostet ca. 5,4 milliarder, inklusiv utvikling og bygging av de rundt 100 missilene Sjøforsvaret har bestilt fra den norske våpenleverandøren Kongsberg Defence Systems.

Hypermoderne

— Dette er stor dag for oss. Vi har fått levert et våpen som representerer det ypperste som finnes i ytelse og kapasitet, sier flaggkommandør Geir Kilhus i FLO.

— Vi har fått verdens mest avanserte og moderne sjømålsmissil, fulgte stabssjef Lars Fleisje i Sjøforsvaret opp under overrekkelsesseremonien på Haakonsvern.

Ikke siden 2002 har fregattene hatt våpen med skikkelig slagkraft om bord. Nå blir hver av de fem nye fregattene utstyrt med åtte nye missiler hver. Det samme antallet blir satt om bord i de seks nye MTB-ene. Frem til nå har fartøyene seilt uten full bestykning. Det er bare ubåtene som har hatt full kamputrustning.

Målrettet

De nye missilene er uhyre avanserte. De er selvsøkende etter at de er skutt ut, kan endre kurs flere ganger underveis. Det skjelner fartøyer fra hverandre, og på forhånd kan det også stilles inn hvor på målet en ønsker å treffe.

— Sjøforsvaret får nå den nødvendige, krigsforebyggende evnen. Disse våpnene bidrar til å ivareta våre verdier og nasjonale interesser og ressurser, og også til å oppfylle våre forpliktelser overfor våre allierte, sier flaggkommandør Lars Fleisje.

— Vi får imidlertid håpe at vi aldri får bruk for dem, supplerer flaggkommandør Henning Amundsen, sjef for Kysteskadren.

Langt svangerskap

Det har tatt femten år å utvikle de nye missilene, som erstatter de såkalte pingvinrakettene. I fjor ble det foretatt prøveskytinger i USA og Frankrike med de nye missilene. De første testene var mislykket; missilene forlot aldri utskytingskassen. Etter en del justeringer gikk imidlertid alt som det skulle.

Missilene er ennå ikke prøveskutt fra fartøyer. I oktober er det meningen å avfyre ett missil fra en fregatt og ett fra en MTB. Det skal skje ved Andøya. Senere tar Sjøforsvaret sikte på å fyre av ett missil i året i øvelsessammenheng. At det ikke skjer oftere, skjønner en godt når prisen pr. missil ligger på 25–30 millioner kroner.

Avskrev tap

Kongsberg Defence Systems måtte midt på 2000-tallet ta store økonomiske tap på utviklingen av de nye missilene. Selve utviklingsfasen tok nemlig tre år mer enn planlagt. Våpenleverandøren er avhengig av eksport til andre nasjoner for at det totale regnestykket for prosjektet skal se bedre ut. Polen har allerede kjøpt en del missiler til bruk for landmål.

— Vi markedsfører nå missilet overfor andre NATO-land. USA er en viktig, mulig kunde for oss. Vi vet også at andre nasjoner, som for eksempel Tyskland og Finland, snart skal bytte ut sine gamle missiler, sier direktør Pål Bratlie i Kongsberg Defence Systems.

Tyve år

De nye missilene har en levetid på ca. tyve år, men det skal være mulig å gi dem en levetidsforlengelse på ytterligere ti år.

— Vi har uansett et langt perspektiv på utviklingen av dette våpenet. Vi ligger langt foran konkurrentene våre, og regner med et betydelig eksportsalg, sier direktør Bratlie.