ATLE ANDERSSON TOR LEIF PEDERSEN

Mandag ettermiddag mottok flaggkommandør Trond Grytting ordre fra forsvarssjefen om å stanse all seilingsaktivitet i Marinen. Unntaket er ni fartøyer som er knyttet til NATO-forpliktelser eller andre internasjonale oppdrag. Kystvakten og Sjøforsvarets skoler rammes heller ikke av kuttene.

Grytting anslår at rundt 1500 yrkesmilitære og menige rammes når Kysteskadren skal spare 137 millioner kroner ut året. Det får store konsekvenser, ikke minst for yrkesmilitære og menige på Haakonsvern.

«Marinen til kai»

Krisepakken medfører at to fregatter, fire ubåter, tre mineryddere og 14 Hauk-MTB-er fortøyes frem til 1. januar. Det samme gjelder stridsbåtene og støttefartøyer som KNM «Valkyrien» og «Tyr». Sistnevnte deltar i leteaksjoner etter savnete på sjøen, men nå blir det kaiplass også for dette fartøyet.

— Ordren kom som en overraskelse. Dette betyr i praksis at vi legger Marinen til kai, sier flaggkommandør Grytting.

— Hva synes du som sjef for kysteskadren om pålegget?

— Jeg har sterke følelser knyttet til dette, men forholder meg profesjonelt til pålegget, sier Grytting.

Flaggkommandør Trond Grytting opplyser at han selv har deltatt i prosessen og gitt innspill til hvor Sjøforsvaret kunne svinge sparekniven. Like fullt er han tindrende klar på at kuttene vil få dramatiske effekter. Overfor BT fastslår Grytting at forsvarsevnen nå blir svekket i et kortsiktig perspektiv.

Svekker ferdighetene

— Hva blir de konkrete konsekvensene av kuttene, utover at et tjuetall marinefartøyer går i opplag?

— Vår evne til å operere krigsskip opphører resten av året. Kompetanse- og ferdighetsnivået rammes og evnen til tilstedeværelse ved ulykker og katastrofer blir svært svekket, sier Grytting.

Sprekken på 137 millioner kroner skal i praksis dekkes inn ved å spare på fartøyenes drivstoffutgifter, lønnstillegg som er knyttet til seilingsaktiviteter og vedlikehold, legger han til.

— Kan det skje at menige vil avtjene førstegangstjeneste i Marinen uten noen gang å ha vært på sjøen?

— Nei, det kan vi jo ikke risikere. Jeg velger å tro at dette er en spesiell situasjon og kan ikke se for meg at dette er fremtidens norske marine. Men jeg frykter at vi kan oppleve noe liknende neste år, sier Grytting.

Spill og simulator

Han legger til at Haakonsverns eksistensberettigelse som hovedbase hviler på det enkle faktum at både Marinen og Kystvakten seiler.

For sjøens krigere blir det barmarkstrening ut året, i tillegg til massevis av forefallende vedlikeholdsarbeid som for eksempel rustfjerning.

— Vi er alt begynt å legge alternative planer slik at vi kan bruke tiden på land effektivt, sier han.

Men øvelser og ferdighetstrening på sjøen blir det ingenting av.

— Nå blir det mest kurs, taktiske spill og simulatortrening fremover, varsler sjefen for Kysteskadren.

Overfor BT ønsker ikke Grytting å uttale seg om Marinen må ta en uforholdsmessig stor del av forsvarskuttene, sammenlignet med Hæren og Luftforsvaret.

— Men jeg håper ikke disse nedskjæringene vil skade Marinen i et langvarig perspektiv. Vi får snart de nye fregattene og MTB-ene i Skjold-klassen. Jeg håper ikke vår evne til å ta imot de nye fartøyene blir skadelidende, sier Kysteskadre-sjef Trond Grytting.

TIL KAI: Flaggkommandør Trond Grytting har fått ordre om å fortøye store deler av den norske marinen med øyeblikkelig virkning. - Ferdighetsnivået og forsvarsevnen svekkes, sier sjefen for Kysteskadren.<p/>FOTO: ØRJAN DEISZ