Mor Godhjertet bor i Sandviken, Bergen.

Ingen annen har gitt så mye fra egen lomme til kreftsyke barn på Haukeland Universitetssykehus, som den lille kvinnen i sofaen. Marie Sivertsen, som går i sitt 87. år, har donert en million kroner til Barneklinikken i Bergen.

Men selv synes hun ikke at det er noe å skrive i avisen om.

— Det var ikke så mye å stusse på. Jeg er glad i unger. Vi var en stor søskenflokk på ni da jeg vokste opp. Arvid og jeg fikk ingen barn, forteller Marie Sivertsen til BT.

— I tillegg har mange i familien dødd av kreft. Faren min var 46 år, en av søstrene mine bare førti. I tillegg kommer tanter, onkler og svigerfar.

Arbeidsjern fra Alversund

I dag bor Marie Sivertsen alene i en liten, lettstelt leilighet med panoramautsikt over Byfjorden, Nordnes - og de nye luksusleilighetene på Maaseskjæret.

Men selv om hun har råd, kunne hun ikke tenke seg å bo slik.

— Nei, hvorfor det? Her oppe har jeg jo hele byen for mine føtter, og kan se ned på dem på Maaseskjæret, sier hun og ler.

Marie, eller «Mien» blant venner, ler i det hele tatt mye. Men la deg ikke lure. Den munnrappe, blide pensjonisten som serverer kaffe i syltynne porselenskopper fra sin gamle utstyrskiste, har fortid som beintøff forretningskvinne. Og ingen må tro at hun kom lettvint til millionene.

— Jeg har arbeidet hele livet. Det er derfor jeg er blitt så gammel.

Ble kalt «økonomen»

Marie er oppvokst i Alversund, og ble tidlig vant til å jobbe. Hun var bare elleve år da faren døde.

— Mor var førti, og alene med ni unger. Garveriet vårt var gått konkurs, men heldigvis hadde vi hus og en liten gård.

Marie var nummer seks i flokken, og tok mye ansvar hjemme.

— De kalte meg «økonomen». Nåde den som begynte på et ferskt brød før skalken i skuffen var oppspist!

Etter farens død ble det oppnevnt formynder for de etterlatte barna. Først ved fylte 21 år fikk de farsarven sin, men ved hver konfirmasjon ble det utbetalt et mindre beløp.

Da det var Maries tur i 1931, ville moren kjøpe nye klær og salmebok til henne. Konfirmanten nektet.

— Jeg sa at jeg ikke trengte ny salmebok, og ville mye heller at konfirmasjonspengene skulle brukes til sko til småsøsknene mine. Slik ble det, men mor glemte det aldri.

Hun reiser seg, og henter en liten hvit salmebok fra skapet i hjørnet. Historien fikk nemlig et lite etterspill.

— Denne fikk jeg av min mor i 1971, førti år etter konfirmasjonen. Det var det året hun fikk trygden. Det første hun gjorde var å kjøpe salmebok til meg.

Tråkket henne på beina

Arvid møtte hun på dans i Isdalstø.

— Å, han var en dårlig danser! Han tråkket fargen ut av de fine sommerskoene mine, ler Marie.

Men noe må det ha vært med denne Arvid Holmen Sivertsen, for hun giftet seg med ham i 1944, og de to holdt i hop resten av livet.

Sammen bygde de opp mann og konebedriften Autohall Bilutleie i Nygårdsgaten i Bergen, og leide ut både personbiler, busser, veteranbiler og limousiner til en stadig voksende kundekrets.

— Vi hadde ingen kontortid, men arbeidet dag og natt.

I 1970 var begge sytti år. Da solgte de firmaet for en god slump penger.

100.000 til kirken

I 2001 døde Arvid. Han hadde testamentert sin part til kreftarbeidet, og summen skulle utbetales når boet var gjort opp etter Maries død

— Men jeg tenkte at de like godt kunne få litt av det , sier enken hans.

Haukeland har mer i vente fra det sjenerøse ekteparet, men sykehuset er ikke den eneste som har nytt godt av ekteparets gavmildhet. Blant annet har Marie gitt 100.000 kroner til ny maling på Alversund kyrkje.

— Jeg leste i Nordhordland at de manglet pengene, så jeg ringte presten og sa: «Jeg hører du er i pengemangel. Hvor mye trenger du?» Han fikk nesten sjokk.

Også åtte nieser og ti nevøer deler «Mien» rundhåndet ut til.

— Å, de er så glad for hon att, ler Marie.

— Men det er med stor tilfredshet at jeg gir bort disse pengene, så går de ikke til skattemyndighetene, iallfall. De deler dem ikke ut igjen på skikkelig måte, der pengene trengst mest.

Kjøpte koppestell

— Unner du deg selv noe luksus?

Da slår den slanke, gråhårete kvinnen seg på låret, og spretter opp igjen.

— Jeg skal jammen vise deg, sier hun og åpner vitrineskapet i stuen.

Marie kommer tilbake med et nydelig blått koppesett i miniatyr.

— Jeg fikk aldri noe slikt som liten. Ikke hadde vi dukker, heller. Vi hadde ikke råd, forteller hun til BT.

— Men i godt voksen alder gikk jeg og min søster forbi et utstillingsvindu med koppestell for barn. Da sa jeg at jeg alltid har hatt så lyst på et sånt, og min søster sa: «Gå inn og kjøp det!»

Nå som Marie Sivertsen har både koppestell og salmebok, synes hun ikke at hun har bruk for stort mer.

— Heldigvis. Hvorfor kjøpe noe jeg ikke har bruk for, når andre trenger det mer, spør Marie Sivertsen - som ikke er helt som andre millionærer.

MOR GODHJERTET: Marie Sivertsen har donert en million kroner til kreftsyke ved Barneklinikken i Bergen. Hun synes det er trist at kreftsyke barn ved Haukeland er brukt til inntekt for en innsamlingsaksjon som nå er meldt til politiet. - Regelverket for innsamlingsaksjoner bør strammes inn, mener 86-åringen i Sandviken.<br/>Foto: JAN M. LILLEBØ